Du ser noen av spørsmålene og svarene nedenfor. Hele nettmøtet finner du under "Les mer" på høyre side.

SPØRSMÅL:
Gi meg tre gode grunner til å bli politi?

Hilsen en som lurer på politiutdanningen

SVAR:
Hei, i disse dager skulle man kanskje ikke tro at det er noen gode grunner.
1) Politiet gir deg en viktig, meningsfull og samfunnsnyttig jobb.
2) Det er varierende oppgaver og muligheter for å bruke mange av dine gode egenskaper og ferdigheter.
3) Gode kolleger

Om du er en mulig kollega er du hjertelig velkommen – jeg håper vi i løpet av kort tid kan tilby deg betingelser som gjør at det kan være noe for deg.

Mvh. Audun


SPØRSMÅL:
Hei, har ikke fått lest alle innsendte spørsmål enda, så kanskje du har svart på dette før, men hva må til for at vi skal få det politiet vi vil ha igjen? Skjønner ikke hvorfor alle bare diskuterer formaliteter når det er åpenbart for alle at vi politiet trenger mer ressurser. Jeg har fått god hjelp av dere før, og håper å få det igjen hvis jeg trenger det! Stå på, dere har min fulle støtte!

Hilsen Ingvild, Sandvika

SVAR:
Hei Ingvild og takk for støtten.

Politiets, og samfunnets, utfordringer er sammensatt.

Politiet er samfunnets maktapparat. Når andre velger å trekke seg unna er det politiet som er siste skanse til å håndheve lov og orden. Trygghet for alle og effektiv kriminalitetsbekjempelse er en viktig og nødvendig del av vårt velferdssamfunn. Det er politikernes ansvar å sørge for rammefaktorer som sikrer et effektivt og tilfredsstillende politi.

Vi ser at vi har store utfordringer knyttet til utstyr, materiell, metoder, ressurser og bemanning. Spesielt det siste har jeg skrevet litt om i et tidligere svar.

Det er et stort behov for dyktige medarbeidere - for å sikre dette må det gjøres noe med lønnsbetingelsene våre. Det er behov for akutte tiltak og opptrappingsplaner som forplikter politikeren til å prioritere politiet i tiden som kommer.

For å sikre fortsatt rekruttering og beholde dyktige medarbeidere må det på kort sikt innføres et risikotillegg – lønnsbetingelsene må være på et anstendig nivå. Det må stå i forhold til de krav om settes til den enkelte ansatte.

En ting er de krav som settes når vi er på jobb, men også på fritiden setter politidirektoratet klare begrensinger for hva vi kan bruke fritiden vår til – organisasjonsarbeid og annet.

I tillegg er i opptatt av kapasiteten i politiet – det er et stor behov for økt politikraft.

Med dokumentert bemanningsbehov på min. 2700 politiutdannede og 1000 andre (frem mot 2020) er det en stor utfordring. Her er det mange elementer og virkemidler som bør vurderes – og det kan gjøres mye uten at det rokker ved lønnssystemet, fredsplikt og annet som har blitt nevnt som begrensninger for å løse politikrisen.

Det er nå dialog mellom justisministeren og vår fagforening. Jeg håper virkelig at det kommer noe godt ut av de samtalene.

Frustrasjonen er stor – og utfordringene mange – Dette går ikke over av seg selv.

Jeg er glad for at politikerne nå virker å ha tatt det innover seg - jeg håper de også kan bli enig om hvilke tiltak som må/kan iverksettes – nå.

Mvh. Audun

SPØRSMÅL:
Hvor trygge kan folk være på at politiet i Asker og Bærum gjør en tilfredsstillende jobb for å passe på innbyggerne?

Er det fare for sikkerheten til innbyggerne i vårt distrikt?

Hilsen Johan

SVAR:
Hei Johan.

Du kan være trygg på at de som er på jobb gjør det de kan for å sikre innbyggerne, men i perioder er bemanningen svært dårlig utenfor vanlig kontortid. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved hva som er forsvarlig.

Tidvis har bemanningen vært helt ned i en patrulje som skal ivareta tryggheten til 160 000 innbyggere i Asker og Bærum. Det sier seg selv at det ikke skal store hendelsen til før det kan være uforsvarlig. Dersom det i tillegg er vanskelig å få tak i forsterkninger er det en belastning for mannskapene og en usikkerhet i forhold til hvilke oppdrag som kan løses for publikum. I dag er det ingen vaktordninger som sikrer en forsvarlig back-up. Det er den styrken som til enhver tid er på jobb som må løse de oppdrag og situasjoner som oppstår i løpet av en natt eller helg.

Den enkelte ansatte har lenge tatt ansvar for manglende ressurser og gapet mellom behov og kapasitet.

Manglende arbeidsavtaler og dårlige arbeidsbetingelser har ikke hindret dem i å gjøre sin jobb samvittighetsfullt og pliktoppfyllende.

Mange har prioritert tjeneste foran egne behov i en årrekke. Denne velviljen er ikke lengre tilstede. Det jobbes slik arbeidstidsbestemmelsen og arbeidsmiljøloven krever.

Manglene som har utviklet seg over tid blir derfor svært synlige. Dette er skapt av politikere som ikke har fulgt med på samfunns- og kriminalitetsutviklingen de senere år. Det er politikernes ansvar å sikre rammefaktorer til politiet slik at vi alle får den trygghet og service vi fortjener.

Politiets Fellesforbund har derfor sagt at et risikotillegg og at rammefaktorene for et forebyggende og effektivt politi må på plass.

Et politi som gir nødvendig trygghet og tillit til folket - god service og rasjonell kriminalitetsbekjempelse.

I tillegg må det rustes kraftig opp innenfor vår sektor i årene fremover.

Mvh. Audun


SPØRSMÅL:
Hva sier du til at politijuristene mener at Politiet driver uanstendig lønnskamp mellom lønnsforhandlingene ?

Hilsen Gunnar

SVAR:

Hei Gunnar.

Jeg er forundret og skuffet over et slikt utspill fra en fagforeningskollega i politiet. Det bidrar til å ta fokuset vekk fra de utfordringene som er i politietaten. Jeg lurer på hva han vet som ikke jeg eller andre i Politiets Fellesforbund vet - siden han kan gå ut å karakterisere som han gjør. Om ikke annet har han oppnådd god pressedekning av landsmøtet til PEL. (Politiembetsmennenes landsforening).

Jeg konstaterer at Lier møter motstand fra egne tillitsvalgte som mener at han ikke har dekning for sine påstander. Det står blant annet omhandlet i Stavanger Aftenblad i dag hvor Erik W Rand utrykker støtte og forståelse for tjenestemennenes frustrasjon.

I Politiets Fellesforbund har vi en holdning om å konsentrere oss om egne utfordringer, og i liten grad blande oss opp i andre fagforeningers arbeid. Det er en holdning jeg mener flere fagforeninger burde ha et ryddig forhold til.

Det sier meg også noe om hvor lett det er å fjerne seg fra de utfordringene mange av våre medlemmer møter i hverdagen. Lier representerer i hovedsak jurister i påtalefunksjoner. De slipper å måtte avvise publikum eller rykke ut på ukjente oppdrag med dårlig bemanning. Målstyringen i politiet er i stor grad rettet mot straffesaksavviklingen - dvs måltall som oppklaringsprosent og saksbehandlingstid - prioriteringer og forhold blir dermed lag til rette for å levere godt på disse områdene. Med knappe ressurser går det raskt utover den trygghetsskapende, forebyggende og operative tjenesten. Den synlige polititjenesten og servicen til publikum blir dermed dårligere og slitasjen på personell i slik tjeneste økende.

Politidirektoratet har selv slått fast at det er store utfordringer i forhold til bemanning og ressurser i etaten frem mot 2020 – det mangler 2 700 politiutdannede og 1000 sivile og jurister for å få en bemanningsdekning på 2 tjenestemenn pr. 1000 innbygger.

Det vil si at det mangler 100 politifolk i Asker og Bærum pr. i dag for å ha en slik dekning.

Norge har en dårligere politidekning enn øvrige nordiske land – til tross for at vi har flere oppgaver. Dette krever tiltak på kort og lang sikt.

Det er politisk enighet om store utfordringer i politiet. På landsmøtet vårt sist uke var representanter fra Ap, Frp, Høyre og Venstre enige om at noe måtte gjøres. De er foreløpig ikke like enige om hva som må/ kan gjøres – men det er nødvendig med flere tiltak i forhold til ressurser, lønns- og arbeidsbetingelser som sikrer rekruttering og stabil bemanning.

Mvh. Audun