Forslaget om å la frivillige bistå politiet i enkelte av dets politioppgaver er farlig. Det peker mot et samfunn der rettsstatens voldsmonopol erstattes av et «anything goes» for å bekjempe kriminalitet.

Både Høyres Erling Lae og Hordaland Høyre har tatt til orde for at frivillige bør få hjelpe politiet med enkelte politioppgaver. Ingen mistenker dem for å ville institusjonalisere borgervern, men det er likevel verdt å tenke gjennom forslaget en gang til – særlig i kjølvannet av Hijab-diskusjonen.

Selve kjernen i hijab-saken var hvorvidt politiuniformen kunne kombineres med symboler som var politisk eller religiøst ladede og derfor ikke «nøytrale». Det underliggende premisset var at politifolk i uniform er en slags legemlig representasjon av statens makt og rettsstatens prinsipper.

Det skal ikke være noen tvil om hvor politiets lojalitet ligger – hos lovene. Derfor er det også avgjørende at det ikke sås tvil om hvem som har anledning til å utføre grunnleggende politioppgaver, det vil si oppgaver som dreier seg om myndighetsutøvelse. Det må være trenede og skolerte politifolk.

Vi kan alle forstå frustrasjonen byrådsleder Erling Lae føler. Hovedstadens politikere er frustrerte over at politiet er lite synlige i gatene, og ønsker lokal kontroll for å bøte på problemet. Sistnevnte er slett ikke et dårlig forslag. Det kan godt være en god ide å opprette lokalpoliti som styres fra kommunen som et supplement til det nasjonale politikorpset, men det må altså være politifolk.

Å opprette et B-politi, eller enda verre la «frivillige» få oppføre seg som politifolk, vil svekke rettsikkerheten og rettsstaten, og på sikt være en oppskrift på trøbbel.