Politiet er i ferd med å skaffe seg dårlig omdømme.

Romerikes Blad har siden politiet startet sin lønnskamp utenom tur for snart ett år siden, vært kritisk til ordensmaktens aksjonsformer. Politiet er i en særstilling i det sivile samfunnet fordi etaten er den eneste med legitim bruk av tvangsmakt overfor borgerne.

Politiets Fellesforbund (PF) og leder Arne Johannessen gjentar stadig at ansvaret for å opprettholde lov og rett i samfunnet hviler på justisminister Knut Storberget og ikke på en fagorganisasjon. Men det er altså ikke statsråden som bedriver aksjoner på kant med loven og som prioriterer overtidsnekt framfor å sørge for trygghet for borgerne.

PF har delvis lyktes i sin strategi, for en del av skylda for dårlig politiinnsats rettes fremdeles mot myndighetene. Men PF har tøyd strikken for langt. Fagforeningen har fått råd fra flygelederne som hadde suksess med sine aksjoner fordi de utnyttet sin nøkkelposisjon i samfunnet. Flygelederne lammet lufttrafikken og fikk til slutt gjennomslag. Men prisen å betale er at yrkesgruppen har fått et dårlig omdømme.

Et slikt tap av tillit har politiet rett og slett ikke råd til. Svekkes tilliten, undergraves en av grunnpilarene i samfunnet.

RB har den siste tiden brakt flere reportasjer der oppgitte innbyggere ikke har fått hjelp. I tirsdagens avis kunne vi lese om Niklas Johansson og kameraten Carl Henrik Strand som holdt fast biltyvene, men måtte slippe dem fri. Politiet hadde ikke kapasitet til å komme. Under 30 prosent av sakene på Romerike oppklares. Sju av ti kjeltringer går fri og kan fortsette å herje fritt, blant annet som inntrengere i folks private hjem. Hverdagskriminalitet prioriteres åpenbart ikke, og det er fare for at kriminelle spekulerer i den semre politiinnsatsen.

En annen svært alvorlig konsekvens er en voksende utålmodighet hos publikum som kan føre til borgervern – at folk tar loven i egne hender.