Meklingen i lønnsoppgjøret i offentlig sektor er inne i sluttspurten. Natt til 27. mai skal oppgjøret etter planen være i havn. Det tidspunktet kan vi glemme først som sist. Mesteparten av neste dag går sikkert med før partene er enige om en avtale eller om oppgjøret i offentlig sektor enda en gang havner i konflikt, slik en del av det gjorde sist.

Det dreier seg ikke om penger denne gangen. Den siden av saken var så godt som i boks allerede før forhandlingene startet. I en økonomisk krisetid for landet der arbeidsledigheten stiger raskere enn på mange tiår, er det ikke mulig å ta tunge lønnsløft for noen gruppe. I motsetning til arbeidstakerne i privat sektor, sitter de offentlig ansatte i trygge jobber. De får derfor full uttelling når renta faller som en stein og inflasjonen er behagelig lav.

Meklingen dreier seg om å knekke pensjonsnøtta. Den er hard og hardere enn den var i fjorårets lønnsoppgjør for de ansatte i privat sektor. Årsaken er at pensjonsordningene for lønnstakerne i stat og kommune gjennomgående alltid har vært bedre enn ordningene for de private. Hovedprinsippet i den nye pensjonsordningen som Stortinget har vedtatt, er at det skal lønne seg å jobbe. Pensjonen øker i takt med antallet yrkesaktive år. Dette kan skape problemer for enkelte grupper i offentlig sektor, som kan komme dårligere ut med den nye pensjonsavtalen.

Nå har regjeringen garantert for, og Stortinget har vedtatt, at ingen grupper skal tape på den nye folketrygden å få en dårligere pensjon enn den de har. Det lar seg gjøre å tilpasse den nye pensjonsordningen, i alle fall i en overgangsfase, slik at ingen kommer dårligere ut med ny ordning i forhold til dagens avtale. Men det vil koste. Det betyr at statsminister Jens Stoltenberg enda en gang må dra gullkortet slik han måtte for å få pensjonsoppgjøret i privat sektor i havn.