I dag er det en uke igjen til meklingen i tariffoppgjøret i offentlig sektor skal være ferdig. Arbeidstakerorganisasjonene ønsker å bevare en bruttoordning. Det betyr at de som jobber i offentlig sektor skal være garantert to tredeler av sluttlønn i pensjon når de går av, om de har 30 års opptjeningstid.

Regjeringen vil ha en påslagsmodell. Den innebærer at man tjener opp en viss prosent av lønna hvert år man er i arbeid. Når man går av med pensjon, blir denne "potten" delt på antall år man gjennomsnittlig kan forventes å være pensjonist. Det er en ordning som er tilpasset prinsippene i den nye folketrygden: Alle år teller, og jo lengre man jobber, jo høyere blir pensjonen. Man er ikke garantert noe minstenivå, i prosent i lønn.

Leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Tore Eugen Kvalheim, sier til Klassekampen at det sentrale for YS er garantien som ble vedtatt for offentlig ansatte i pensjonsforliket, om at man skal være garantert 2/3 av sluttlønn.

– En påslagsmodell er i utgangspunktet ikke i tråd med kravet som partene har levert. Skal man ha en påslagsmodell og samtidig sikre de offentlig ansatte 2/av sluttlønn, må regjeringen spytte inn urealistiske store summer i ordningen, sier Kvalheim til Klassekampen.

I den nye folketrygden tjener man ikke opp pensjonspoeng under utdanning. Samtidig teller alle år man er i yrkeslivet for hvor god pensjonen blir, og det er tettere sammenheng mellom hva man tjener og hva man får i pensjon. I offentlig sektor jobber mange med høy utdanning, men relativt sett beskjeden lønn.

– Med en alleårsregel er det fare for at kvinner blir ekstra rammet. De er seinere ute i yrkeslivet, og har kortere karrierer. I offentlig sektor er sju av ti kvinner, sier Unio-leder Anders Folkestad til Klassekampen.

Også Knut Aarbakke, leder i Akademikerne, ser mørkt på å skulle gå inn for en påslagsording. – Vi har en offentlig tjenestepensjonsordning som sier at vi skal ha 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Det er et gode vi ikke bare har lyst til å gi fra oss, sier han til Klassekampen.

Også selve sluttlønnsprinsippet er en snublestein. Det innebærer at det er lønna du har når du går av med pensjon, som definerer pensjonsnivået. Det er en fordel for de som har en stigende lønnskurve gjennom yrkeskarrieren. Med en påslagsmodell vil man i stedet tjene opp en prosentandel av lønna, og pensjonsnivået blir et slags snitt av hele yrkeslivet. Dette er spesielt aktuelt for dem med høy utdanning.

Alle de fire hovedsammenslutningene på arbeidstakersida – LO, YS, Unio og Akademikerne – har levert inn likelydende krav til ordningen med offentlig tjenestepensjon.

– På arbeidstakersiden er det nå godt samarbeid. Vi har felles interesse uavhengig av hvor vi er organisert. Vi oppfatter også at regjeringen ser det er viktig å finne en løsning som favner alle. Det jobbes slik at alle organisasjoner føler at de er involvert, sier YS-leder Kvalheim til Klassekampen.

Meklingen skal være avsluttet innen tirsdag 26. mai klokken 24.00. Unio Stat har varslet at de vil ta ut cirka 2 300 medlemmer i streik hvis meklingen ikke fører fram i oppgjøret.