Du finner hele leserinnlegget nedenfor. Politiets Fellesforbund vil om kort tid skrive et tilsvar.

Inntrykket som skapes av flere aktører i samfunnet, er at folk ikke er trygge i sitt eget hjem og ikke kan ferdes trygt i det offentlige rom.

Mange spiller på vår frykt for å selge. Den spilles på av media fordi leseren lett kan identifisere seg med hendelser fremstilt gjennom media. Forsikrings– og sikkerhetsbransjen tjener penger på frykten, og Politiets Fellesforbund bruker frykten i sin kamp for høyere lønn og mer ressurser.

Jeg mener frykten er blitt kommersialisert og selger godt. Gjennom lang tid er vi blitt fortalt gjennom media at vi bor i et samfunn som ikke er trygt. Påstander som fremsettes er at innbrudd florerer, volden øker, drap begås oftere enn før, og at det ikke er trygt i det offentlige rom. Evnen til å ta inn over seg det som skjer med andre er begrenset, men vi identifiserer oss med hendelser som blir formidlet gjennom media. Når vi leser om en skolemassakre i Finland, blir vi redde for at det også kan skje i Stavanger eller i Sandnes. Vi identifiserer oss med frykten hos elever, lærere, foreldre og andre. Media spiller en viktig rolle i å formidle kriminalitet i samfunnet, men det blir feil når media gjennom sine oppslag bidrar til å skape frykt. Som politileder har jeg stor respekt for at folk er redde og føler frykt, men samtidig er det viktig å forholde seg til realiteter og fakta. Politiet sitter med mye god dokumentasjon på hvordan kriminalitetsutviklingen er, og hva som gjøres for å forebygge ytterligere kriminalitet, og det bør lyttes til.

Stavanger Aftenblad slo 2. april i år opp TNS Gallups undersøkelse, som var gjort på vegne av Stavanger kommune, om folks inntrykk av trygghet i Stavanger. 1793 svarte på undersøkelsen, og det fremkom at 55 prosent opplevde det som ikke trygt å ferdes i sentrum på kveldstid, mens 22 prosent opplevde det som utrygt å ferdes i sitt eget boområde i samme tidsrom. Undersøkelsen gir kanskje et riktig bilde av folks følelser for å bli utsatt for kriminalitet. Men er dette det riktige bildet av hvordan vi har det? Lever vi virkelig i et så utrygt samfunn, eller er det slik at de som er utrygge baserer dette på en falsk og ubegrunnet frykt?

Følelser skal ikke kimses av, men når følelser ikke tar hensyn til fakta, mener jeg fokus blir feil. Undersøkelsen Aftenbladet presenterte i april mener jeg er et resultat av et ensidig fokus på vold og utrygghet gjennom lang tid, noe som igjen har påvirket folk negativt. Historier i media om vold i det offentlige rom, alvorlige personskader, gjenger som terroriserer ungdom og et politi som mangler ressurser og ikke er til stede for å forebygge kriminalitet, har dominert og satt sitt preg på vår oppfatning av trygghet. Hvorfor er det blitt slik? Ikke noe tyder på at Stavanger sentrum er blitt en mer utrygg by for personer som ikke selv oppsøker bråk, eller befinner seg på bestemte steder i gitte tidsrom. Faktum er at hovedgruppen som blir utsatt for vold i norske byer er unge menn mellom 18 og 25 år, som er beruset, og ferdes ute i helgene i ett gitt tidsrom. Dessuten har offer og gjerningsmann svært ofte en relasjon. Risikoen for å bli utsatt for vold i Stavanger er 3.5 pr. 1000 innbyggere. Derfor er det litt uforståelig at hele annenhver siddis føler seg utrygg i sentrum. Folk flest som ferdes på offentlige steder beveger seg trygt, selv om det aldri kan gis noen garanti for ikke blir utsatt for vold. Med dette mener jeg ikke at volden skal aksepteres, for et tilfelle er et tilfelle for mye. Men jeg vil at folk skal ta inn over seg at vi ikke lever i utrygt samfunn. Vi lever ikke i et voldssamfunn, og frykten skal ikke ødelegge for den enkeltes livskvalitet.

Mange aktører er på banen og underbygger påstander som er fremsatt i media ved å nøre opp under frykten. Forsikringsbransjen informerer oss om at alarm i huset gir oss trygghet og holder tyvene borte. Med samme budskap selger sikkerhetsbransjen på bekostning av folks utrygghet. Frykten skaper på den måten inntekter for kommersielle aktører. Før påsken leser jeg i aviser om faren for innbrudd i boliger i den kommende høytiden. Ofte refererer artiklene til vaktselskapers, eller forsikringsselskapers statistikk over innbrudd i påskehøytiden. Som politi kjenner jeg meg ikke helt igjen i statistikken. Mitt inntrykk er, at etter påsken er det ikke interessant å skrive at det faktisk har vært lite innbrudd. Fokus blir på de få som dessverre kommer hjem og finner at de har hatt ubudne gjester. Inntrykket det skaper gjør at utryggheten vokser. Er det slik at vi ikke er trygge i vårt eget hjem og nærområde, og er det blitt slik at det bildet som skapes gjennom media er det som skal prege vår virkelighetsoppfatning og livskvalitet?

Den siste tids ensidig negative debatt og fokus på politiets manglende ressurser og tilstedeværelse ser jeg er med på å påvirke folks følelser i feil retning.

Politiets Fagforbund (PF) spiller bevisst på frykten for å fremme egne særinteresser, og skaper dermed et bilde av et politi som ikke i stor nok grad kan ivareta folks sikkerhet. Jeg er helt enig i at politiet trenger flere ressurser for å løse sine mange oppgaver, men at vi opplever en voldsom økning i kriminalitet og at politiet er i en krise syns jeg er å ta vel hardt i.

TNS Gallup gjennomførte i 2008 Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse på oppdrag fra Politidirektoratet. Et utvalg innbyggere i landets 27 politidistrikt ble intervjuet om deres oppfattelse og holdninger til politiet. Et av spørsmålene dreide seg om publikums opplevelse av trygghet. Hele 93 prosent av respondentene svarte at de i stor grad eller svært stor grad føler seg trygge der de bor og ferdes. Dette tallet gjenspeilet også i Rogaland politidistrikt, som plasserte seg på landsgjennomsnittet med over 90 prosent som sier de er trygge. Det var ingen forskjell på hva menn og kvinner svarte, og heller ingen forskjell på aldersgrupper. Blant de 7 prosent som svarte at de ikke følte seg trygge, svarte 37 prosent at de følte seg utrygge i byer, sentrumsområder eller tettbygde strøk.

14 prosent svarte at de følte seg utrygge der de bor. Resultatet er samstemmende med tidligere undersøkelser i 2004 og 2006. Undersøkelsen står i kontrast til resultatet som fremkom i Stavanger Kommunes undersøkelse. At politiets undersøkelse ikke får samme oppmerksomhet, kan jeg ikke se har andre årsaker enn den avliver medias bilde av et utrygt samfunn og vil ha konsekvenser for hva som selger.

Det er et paradoks at så mange mennesker opplever frykt. Norge er tross alt et meget trygt land å bo i. Det et er vel ikke uten grunn at vi ligger på førsteplass på OECDs levekårsundersøkelse av verdens land, hvor kriminalitet er en av måleparametrene. Jeg mener alle må gå i sin egen frykt å forsøke å avstemme den i forhold til fakta. Politiets informasjon er viktig å lytte til. Vi kan ikke forebygge enhver straffbar handling, og vi kan heller ikke bemannes ut fra publikums frykt. Politiet baserer sin informasjon tuftet på fakta, trender og grundige analyser ut fra anmeldte straffbare forhold og samfunnsutvikling. Vi har en jobb å gjøre for å at dette skal bli publikums grunnlag for hvordan tryggheten i samfunnet skal oppfattes, slik at livskvaliteten til den enkelte kan bli så god som mulig. Tross alt bor vi på en særdeles fredelig plett på moder jord.