Du finner lederen nedenfor.

Torsdag ble det endelig en løsning i den betente konflikten mellom politi og stat. Betydelig på overtid, men tidlig nok til at politisaken ikke ble en bombe i valgkampen for Arbeiderpartiet og justisminister Knut Storberget. Han har vist standhaftighet i sitt møte med politileder Arne Johannessen og politiets tvilsomme aksjonsmetoder, og kommer ut av striden med politisk styrke.

Det er vanskelig å se hvorfor ikke partene kom til enighet da forhandlingene brøt sammen for en uke siden. Torsdagens avtale virker veldig lik. Den økonomiske rammen er den samme, og den vanlige politimann får opp til 40.000 i lønnspålegg. Det er et kraftig lønnshopp. I tillegg vant de en viktig prinsipiell delseier i at kompensasjonshvilen skal bestemmes av nemnd og ikke gjennom forskrift. Landets politifolk må være fornøyd.

Både Storberget og Johannessen har grunn til å smile. Men hva konflikten har kostet av omdømmetap for politiet, er umulig å anslå. Det eneste som er sikkert er at konflikten har hatt en kostnadsside som ikke måles i kroner og øre. Vanlige folk har latt seg provosere av et politikorps i åpen konflikt med sine foresatte. Politiet må bygge opp igjen sin tillit hos publikum og bevise at det er publikums behov politiet setter i første rekke.

Derfor er det mot politileder Arne Johannessen alles øyne nå rettes. Han er en populær lederfigur for landets 9.000 politifolk. Den posisjonen må han bruke aktivt når han nå umiddelbart må gå løs på den store oppgaven det er å lege etatens indre sår. Den langvarige konflikten har skapt store spenninger i rekkene. Nå må han samle og motivere sine tropper. Og når avtalen endelig er i havn, forventer vi at alle tendenser til protestaksjoner opphører.

Johannessen har ledet sine folk i strid. Nå må han vinne freden.