Klassekampen har hentet inn tall for identitetsvurdering i asylvedtak for første halvår i 2009. Tallene viser at bare 337 av søkerne ikke bidro til å gjøre sin identitet kjent. Av disse var det 51 som fikk opphold.

– Det er absolutt ingen grunn til å mistenkeliggjøre ni av ti asylsøkere for å ville skjule identiteten sin. Vi må hele tiden kjempe mot dette inntrykket som har etablert seg om at mer enn 90 prosent av asylsøkerne er skurker, sier UDI-direktør Ida Børresen til Klassekampen.

Børresen mener det er mange gode grunner til at mennesker på flukt ikke har identitetspapirer.

– For det første er det fryktelig farlig å reise med papirer hvis du virkelig er forfulgt. Så er det mange som kommer fra land hvor de ikke kan utstede slike papirer. Det er ikke slik at alle mennesker har pass, for eksempel gjelder ikke det somaliere, sier hun til Klassekampen.

I følge UDI-direktøren er det nye nå at organiserte kriminelle har oppdaget at asylinstituttet kan utnyttes.

– Det siste halve året har bakmenn i Europa rekruttert vestafrikanere til å komme hit. Enten søker de asyl ved ankomst, og dagen etter står de nede på Grønland og selger narkotika, eller de blir tatt av politiet og søker asyl i det øyeblikket de blir tatt. Det er et spesielt trekk og helt nytt for oss. Derfor har vi inngått et samarbeid med politiet i Oslo og Politiets utlendingsenhet hvor vi behandler disse asylsøknadene på fem dager, nettopp for å demme opp for at folk bruker asyl som en måte å oppholde seg lovlig en stund i Norge mens de driver narkotikavirksomhet, sier Børresen til Klassekampen.

Hun synes tendensen til å kriminalisere asylsøkere er stigende.

– Det er veldig betenkelig at asylsøkere knyttes til kriminalitet. Det er bare et lite fåtall som prøver å utnytte systemet, og dem er vi veldig oppmerksomme på, sier Ida Børresen til Klassekampen.

Statistikken fra UDI viser at andelen avslag er langt høyere for dem som ikke har sannsynliggjort sin identitet, enn for dem som har dokumentert den. Problemet er at mennesker som skjuler sin identitet, ikke kan returneres. Et annet problem er at enkelte land ikke tar imot egne borgere. Børresen er enig med Rådet for innvandrerorganisasjoner som har tatt til orde for et bedre retursystem.

– I de tilfellene må vi gå veien om returavtaler, og det jobber regjeringen aktivt med, sier Ida Børresen til Klassekampen.

I går leverte Grenselovutvalget forslag til ny grenselov til justisminister Knut Storberget. Den nye loven skal etablere et effektivt hinder mot grensekryssende kriminalitet og ulovlig innvandring.

– Dette er et ledd i regjeringens arbeid med å modernisere og styrke grensekontrollen, sier Storberget i en pressemelding. I tillegg skal politiets arbeid på utlendingsområdet styrkes med en omfattende tiltakspakke.

Økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere og mer effektiv uttransportering skal bidra til å redusere antallet identitetsløse asylsøkere og bekjempe kriminalitet. Etablering av et nasjonalt ID-senter, lokale registreringsenheter og egen transportenhet er noen av tiltakene som settes i verk, skriver Justisdepartementet i en pressemelding.