– Jeg føler meg diskriminert og straffet fordi jeg jobber i politidistriktet, sier politibetjent Vidar Aasvangen til Romerikes Blad. I den siste utgaven av Politiforum går han til angrep mot ledelsen i Romerike politidistrikt. Han vil advare kolleger om det han mener er en håpløs personalpolitikk.

I sommer søkte Aasvangen jobb ved Nes lensmannskontor. Etter ti år ved lensmannskontoret i Ullensaker så han muligheten for et miljøskifte og bedre lønn. Den utlyste stillingen lå potensielt seks lønnstrinn høyere enn lønnen hans i Ullensaker.

– Når man ansettes i en ny stilling, kan man forhandle om lønn. Seks lønnstrinn utgjør rundt 40.000 kroner. Det var en av hovedårsakene til at jeg søkte jobben, sier politibetjenten til Romerikes Blad.

Vidar Aasvangen fikk jobben, men fordi han allerede jobbet i en tilsvarende stilling med samme stillingskode i Romerike politidistrikt, kunne han ikke søke på den offentlig utlyste stillingen. Løsningsforslaget til ledelsen var omplassering fra Ullensaker til Nes, og dermed forsvant håpet om lønnsøkning.

– Lønn diskuteres ikke i forbindelse med omplasseringer, forklarer administrasjonssjef Sissel Rødås Bjerke i Romerike politidistrikt til Romerike Blad.

Ifølge Rødås Bjerke anses søknader fra personer som allerede er ansatt i politidistriktet kun som et ønske om å endre tjeneste - og ikke som en jobbsøknad. Hun ser ikke hensikten med å ansette noen som allerede ansatt i en tilsvarende stilling i samme politidistrikt, og mener interne søkere bør vite hvordan dette fungere.

– Dette føles både urettferdig og veldig demotiverende. Det sto ingenting i utlysningsteksten om at interne søkere med samme stillingskode ikke fikk søke. Jeg hadde aldri søkt på stillingen hvis jeg visste jeg ville bli tilbudt samme lønn. Jeg kan ikke forstå dette på annen måte enn at Romerike politidistrikt bruker omplasseringer for å unngå lønnsdrøftelser, sier Aasvangen til Romerikes Blad.

Han mener ledelsens behandling av saken strider med Fornyings- og administrasjonsdepartementet dokument fra 23. desember 2008. I brevet står det blant annet: «Statsansatte har anledning til å søke stillinger i egen virksomhet, selv om den kunngjorde stillingen er i samme stillingskode og/eller i samme avdeling som vedkommende søker arbeid i».

Vidar Aasvangen takket ja til jobben i Nes, men han har ikke undertegnet arbeidsavtalen ennå. Han ønsker å gå videre med saken.

– Jeg trives godt i Nes. Men jeg gir meg ikke på dette. Jeg har jobbet i distriktet i elleve

år. Og likevel er jeg blant de dårligst lønnede i min stillingskode. Det kommer nye folk rett fra politihøyskolen som får høyere lønnstrinn enn meg. Det er forskjellsbehandling, sier politibetjenten til Romerikes Blad.

Arild Hustad, leder for Politiets Fellesforbund på Romerike, Arild Hustad, gir sin fulle støtte til Vidar Aasvangen.

– Dette er en personalpolitikk på grensen til diskriminering. Politiet på Romerike ligger på bunnen når det gjelder lønnsnivå. Og dette er et eksempel på hvorfor, sier Hustad til Romerikes Blad.

Henning Jakhelln, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, er helt uenig i argumentasjonen til politiledelsen.

– Dette er en dum bortforklaring. Det er ingen tvil om at politimesteren kan beordre en politimann eller –kvinne fra et sted til et annet, eller fra visse arbeidsoppgaver over til andre. Men her har ledelsen valgt en annen linje. Stillingen er utlyst offentlig, og da må man følge det løpet, sier Jakhelln til Romerikes Blad.

Han sier videre at det ikke er noe i veien for at en person innenfor samme etat søker en tilsvarende stilling som han eller hun allerede går i.

– For en utenforstående framstår denne saken noe rotete. Stillingen er utlyst på vanlig måte. Flere personer er innkalt til intervju. Og denne mannen er vurdert som den beste søkeren. Ledelsen kjører ansettelsesprosessen helt til det blir snakk om lønn. Da går man over til å snakke om omplassering. Det går ikke an, sier jussprofessoren til Romerikes Blad.

Jakhelln understreker at politimesteren når som helst kan avslutte ansettelsesprosessen, også etter man har foretatt intervjuer. Men når en person er tilsendt et underskrevet kontraktsutkast, har ledelsen bundet seg. Han mener arbeidskontrakten Vidar Aasvangen er tilbudt, er en veldig klar indikasjon på at dette er snakk om en ansettelse og ikke en omplassering.

– Hvis man blir omplassert, skjer det i henhold til den gamle kontrakten. Da er det ikke naturlig med en ny kontrakt. Men i og med at det her er en ansettelsessak, skal det foretas en vurdering av den lønnsmessige plasseringen innen de rammer som ellers gjelder for nyansettelser. Den «gamle» lønnen er da irrelevant, sier Henning Jakhelln til Romerikes Blad.