Forbundslederen innledet med å si at han var glad for at PF har et så aktivt studentlag - de fleste politistudentene er i dag medlemmer av PF. Videre var han innom viktige temaer som bevæpning av politiet, verneutstyr og at mange kvinner søker seg vekk fra operative stillinger. Han snakket også om lønnskampen, som har gitt en god del politifolk 40.000 kroner mer i lønningsposen i året. I tillegg har etaten fått 460 flere sivile stillinger, og neste års kull på Politihøgskolen er historisk høyt: 720 studenter. Dette er følger av PFs fokus på den lave bemanningen i politiet.

Det ble åpnet for spørsmål fra salen, og studentene var tydelig engasjerte. Temaer som ble tatt opp var "risikoprosjektet", lønnskampen og dens ettervirkninger, utstyrssituasjonen i etaten, bruken av reservetjeneste, de nye arbeidstidsbestemmelsene (ATB), lønn i praksisåret og muligheten for å få jobb i etaten etter fullført utdannelse. Når det gjelder lønn i praksisåret, vil PF gjerne fronte denne saken, dersom det er stor nok tilslutning i studentmassen. En naturlig konsekvens av lønn i praksisåret er at man etter endt utdannelse må binde seg til å arbeide et år i etaten, mest sannsynlig på steder der de mangler politifolk - typisk utkantstrøk. Styret i PF-studentene vil forøvrig jobbe med denne saken utover høsten og våren.

Forbundslederen avrundet med å snakke om lønnskampens innvirkning på PFs videre arbeid. Han mente at PFs innflytelse er styrket, fordi politikerne ser at det er en slagkraftig fagforening som vil stå på krava for sine medlemmer. Han gjentok også at det var gledelig med det løftet en nå ser innen politiutdanningen, med opptak av flere studenter.