– Alt dette vil komme samfunnet til gode: politiet blir bedre og samfunnet får mer politikraft, sier forbundslederen.

2009 begynte med at justisministeren ikke tok ballen Politiets Fellesforbund sendte av gårde rett før jul i 2008, i form av et brev med forslag til løsning på den vanskelige situasjonen i politiet. I stedet opplyste Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet at det var satt i gang arbeid med forskrift for å frita politiet fra krav om hviletid i arbeidsmiljøloven. Dette innebar at politiet ble fratatt retten til å forhandle om arbeidstid. Politiets Fellesforbund oppfattet dette som en krigserklæring mot den frie forhandlingsretten og fagforeningene. I protest ble det arrangert en politisk streik torsdag 29. januar klokka 12.00. Denne streiken, og kampen mot forskriften, hadde stor støtte fra hovedsammenslutningene og andre fagforbund.

Streiken i politiet førte ikke til noen umiddelbar løsning. I stedet forverret situasjonen i politiet seg. Resultattallene stupte, antall beordringer økte.

Onsdag 25. mars gjennomførte politiet en stor demonstrasjon i Oslo med 4 000 – 5 000 deltakere. Politiansatte fra hele Norge deltok.

Fra 1. april begynte det et seriøst arbeid for å løse konflikten. Etter gjentatte forsøk med tilhørende brudd, forelå det en ny arbeidstidsavtale alle var enige om 9. juli. I avtalen lå det muligheter for mer politikraft ved at politiet mot økonomisk kompensasjon ble unntatt fra krav om hviletid i arbeidsmiljøloven.

Mediebildet var preget av politikonflikten gjennom hele den perioden konflikten varte. I begynnelsen var det mye god redaksjonell omtale av den faktiske situasjonen i politi-Norge. Etter hvert ble Politiets Fellesforbund utsatt for mye kritikk både fra avisredaktører og i leserinnlegg-spalter for at forbundet drev lønnsforhandlinger utenom tur. Konflikten ble også gjentatte ganger tatt opp i diskusjonsprogram både i radio og TV.

Høsten 2009 har det vært mye diskusjon om hvordan den økonomiske kompensasjonen skal fordeles i det enkelte politidistrikt. I noen politidistrikt er dette nå kommet på plass, mens i andre er situasjonen fortsatt fastlåst og det gjenstår store utfordringer. Mange distrikt har ikke fulgt opp avtaleteksten og utelatt en rekke medlemmer som skulle hatt den økonomiske kompensasjonen som ligger i avtalen. Politiets Fellesforbund holder tak i saken. Vi har klare forventninger om at arbeidsgiver holder seg til avtalen og sørger for at alle, som i følge avtaleteksten, skal ha tillegget, får det.

2009 har også bestått av et hovedtariffoppgjør. Det statlige oppgjøret innebar en omfattende kamp om offentlige tjenestepensjonsordninger. Både LO, Unio, YS og Akademikerne stod sammen gjennom oppgjøret, noe som førte til at de offentlig ansatte beholder samme tjenestepensjonsordning som tidligere.

Tidlig på året kom også hijab-saken opp. En ung Rogalandskvinne stilte spørsmål om bruk av hijab til Politidirektoratet, fordi hun ønsket å søke Politihøgskolen og ikke ville ta av hodeplagget. Politiets Fellesforbund var hele tiden sterkt i mot å åpne for at hijab skulle kunne brukes sammen med politiuniformen. Forbundet har hele tiden ment at uniformen skal være symbolfri, for å signalisere at politiet behandler alle likt. Men i første omgang sa Politidirektoratet ja, og Justisdepartementet varslet at det ville følge opp. Dette skapte så stor offentlig debatt og så mange protester, at justisministeren etter mye om og men gjorde om avgjørelsen og likevel sa nei.

I slutten av august slapp justisministeren nyheten om 720 nye studenter på Politihøgskolen. Oppdateringer av beregninger som lå i Politidirektoratets analyse av framtidig bemanningsbehov, viste at man trenger 670 nye studenter for å nå målet om 2 politibetjenter per 1000 innbygger i 2020. Justisministeren overoppfylte dermed kravet fra Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet.

Statsbudsjettet og revidert budsjett innebar liten økning i budsjettet. Den lille økningen som var der var øremerket til IKT-løsninger. Politiet fikk ikke økte driftsbudsjetter, noe som har vært et krav fra Politiets Fellesforbund. Men 26. januar fikk Politiets Fellesforbund en seier ved at politiet ble tildelt 460 nye sivile stillinger i en av regjeringens krisepakker. Flere sivile stillinger hadde i lengre tid vært et krav fra forbundet, for å frigjøre politiressurser.

Gjennom hele året har utviklingen i antall medlemmer vært svært positiv. Ved årets slutt har Politiets Fellesforbund ca 12 500 medlemmer.

Forbundsstyret og forbundskontoret ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!