Han frykter nå at lavtlønte menn må betale for økt kvinnelønn.

Unio krever at regjeringen følger opp likelønnskommisjonens forslag om tre milliarder kroner i en ekstra likelønnspott. Regjeringen på sin side forutsetter at partene først avklarer om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, hvilke grupper som skal prioriteres, og at resultatet ikke blir en generell lønnsvekst etter motkrav fra andre grupper.

– Noen aktører vil ikke ha likelønnspott i det hele tatt. Også i det politiske miljø, til og med samme regjering, ser vi ulik tilnærming til spørsmålet, sier Johannessen til Dagsavisen.

Leder av Fellesforbundet, Arve Bakke, gikk i forrige ut i VG og sa at politifolk må dempe sine lønnskrav for å få opp sykepleierlønningene.

– Det vil vi ikke godta. Noen må få mer, og vi vil ikke stå først i køen. Men lavtlønte mannsyrker skal ikke finansiere et løft for lavtlønte kvinneyrker, sier Arne Johannessen til ANB.

Partene er ikke blitt enige om hvem skal prioriteres.

– Det er mange ting som er i felles interesse. Spesielt i staten som område er det et godt grunnlag for enighet. Men jeg støtter Unio-leder Anders Folkestad som mener at det nå må gis et tydelig signal om ambisjoner og penger i en likelønnspott fra regjeringens side. Mye avhenger av det, sier Johannessen til ANB.

Arve Bakke ønsker å fokusere på lavlønnsgrupper generelt for å få til likelønn.

– Fellesforbundet har ennå ikke vedtatt sine krav for lønnsoppgjøret, men skal jeg si noe generelt må det være at vi for å få til likelønn må sørge for at de som ligger i lavlønnsgruppene må få ekstra tillegg. Vi kan også heve minstebestemmelser i overenskomstene, eller endre garantibestemmelsene, sier Bakke til ANB.