– Hvordan skal folk bruke kompetansen de har fått via et yrke? Dette er et utrolig viktig tema. En må absolutt se på muligheter for en regulering, både med formelle regler og etiske, som jeg ser som de viktigste. Debatten om hva ekspolitifolk og eksforsvarspersonell kan gjøre, må tas. Men vi kan ikke operere med forbud mot lovlige yrkesvalg, sier Johannessen til Aftenposten.

Han advarer nå mot en gråsone i sikkerhetsbransjen.

– Vi ser at en bransje vokser frem, en sivil sikkerhetsbransje, som delvis opererer i en gråsone. En gråsone mellom sikkerhetsbransjen, slik folk flest kjenner den, og det jeg kaller organisert torpedovirksomhet. Det ville selvsagt være særdeles ille om denne bransjen skulle tiltrekke seg stadig flere ekspolitifolk eller eks spesialutdannede forsvarsfolk, slik vi ser en utvikling mot i flere land, sier Johannessen.

Forsvarsministeren ønsker et tydeligere regelverk på grunn av den nasjonale og internasjonale fremveksten av ulike sikkerhetsselskaper.

– Vi ser nærmere på regelverket delvis på bakgrunn av endringene i sikkerhetsbransjen vi har sett internasjonalt, delvis på grunn av enkeltsaker. Dette av hensyn til ansatte og foresatte i forsvaret. På lang sikt ønsker vi en vurdering av om vi bør innføre en lojalitetsplikt etter mønster av politiloven, altså en lovendring. Dette vil ta tid. På kort sikt ser vi på hvordan vi bør klargjøre overfor ansatte rammene for å ta andre typer oppdrag utover det som i dag omtales i personellhåndboken, sier Faremo til Aftenposten.

Hun mener det er for tidlig å konkludere om hvor grensene skal gå for hva forsvarspersonell kan gjøre mens de er ansatt og etter at det har sluttet i forsvaret.

– Det trekkes for langt når mitt budskap oppfattes som et yrkesforbud. Det er den skarpe delen av utviklingen jeg er opptatt av, og en gjennomgang av hvilke situasjoner vi må ta høyde for og eventuelt innføre tiltak mot. Det er for tidlig å konkretisere hvilke situasjoner vi snakker om og hvilke tiltak, sier Faremo til Aftenposten.