Kommentarinnlegget stod på trykk tirsdag 23. februar. Du finner innlegget nedenfor.

Utfordringen er å få nok søkere fra etniske minoritetsgrupper til politiutdanningen. Derfor har Regjeringen funnet ut at det er riktig å kvotere inn folk med innvandrerbakgrunn til Politihøgskolen. I utgangspunktet skulle disse søkerne innfri opptakskravene på lik linje med alle andre søkere, men slik ser ikke virkeligheten ut.

Dispensasjon fra enkelte av kravene er blitt løsningen under studentopptaket. At politifolk ikke er gode nok til å svømme eller ikke holder helt mål rent kondisjonsmessig, er vel til å leve med. Verre er det hvis de samme politifolkene ikke mestrer norsk tilfredsstillende. Denne spalten er ikke stedet for å harselere med hvilke kommunikasjonsmessige, kanskje også litt pinlige, problemer dette kan føre til. Men vi har vel alle ledd litt av de mange rare ordene vi har lest på innvandrerbutikkenes reklameplakater.

Opptrer man som en offentlig person, og kanskje særlig som lovens håndhever, kan ikke språket være en kilde til mulige dramatiske misforståelser.

Så går det også an å hevde at det for en urban Oslo-boer, vokst opp med østkantdialekt, ikke alltid er så lett å forstå kronglete dialekter fra «opp-i-dalom». Men faktum er at politistudenter derfra må ha minst karakteren 3 i norsk skriftlig hovedmål fra videregående skole. Disse får ikke dispensasjon.

Likevel, og til tross for innvendingene ovenfor, vil nok ikke språkproblemene være av store dimensjoner. Og sannsynligvis ikke for politistudentene med en annen etnisk bakgrunn enn norsk heller.

I forrige uke skrev Aften om den mobbingen etnisk norske politistudenter bedriver overfor «kvotestudentene». Det er helt uakseptabelt at slikt foregår på en så viktig utdanningsinstitusjon som Politihøgskolen er.

Det går an å ha forståelse for dem som synes det er galt at folk med annen etnisk bakgrunn enn norsk skal ha en slik «fordel» som det er å bli kvotert inn til en utdanning.

Kvotering av etniske minoriteter blir brukt også i andre studier, kvinner blir kvotert inn i bedriftsstyrer, og mange av de politiske partiene kvoterer sine valglister slik at begge kjønn blir likt representert. Kvotering er omstridt. Mange er prinsipielt imot, men av og til kan det være riktig å droppe prinsippene. Prinsipper er til for å brytes, heter det, og det synes riktig når det er snakk om politiutdanningen. Så får mobberne på Politihøgskolen ta seg selv i nakken og heller kritisere de instansene som har bestemt inntaksreglene. Å ta uskyldige medstudenter og danne et slags lokalt «moralpoliti» bør være under all verdighet for dem som om kort tid skal håndheve norsk lov i gatene.