Konferansen ble arrangert som et frokostseminar.

Nestleder i UNIO og leder av Norsk sykepleierforbund Lisbeth Normann åpnet konferansen hvor hun bl.a. snakka om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og den høye yrkesdeltagelsen i Norge.

Norske kvinner: 68 % yrkesdeltagelse. Norsks menn: 75 % yrkesdeltagelse. På tross av disse høye tallene for norske kvinner er likevel 90 % av alle minstepensjonister i Norge nettopp kvinner.

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik snakket i sitt innlegg «Likestilling light» om at kampen om likestilling er kampen om likeverd og likhet. Vi har fremdeles en svært skjev fordeling mellom kjønnene når det gjelder utøvelse av omsorg og arbeid. 90 % av foreldrepermisjonen taes av kvinner, «deltid er kvinnetid og overtid er mannstid». Kvinner dominerer fortsatt yrker som kjennetegnes ved mye deltid, ufrivillig deltid og midlertidig ansettelser.

Lønnsforskjeller i 2010 mellom kjønnene: 15 % i gj.snitt og hele 21 % for yrkesaktive med mer enn 4 års høyere utdanning. De siste 25 årene har det vært en stabil lønnsforskjell på omlag 5000,- kr pr måned mellom kjønnene.

Noen eksempler på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet:

Førskolelærere:           2008: 96 % kvinner    1998: 96 % kvinner

Vaktmestere:              2008: 4 % kvinner.     1998: 5 % kvinner

Likelønnspotten kan lett få virkning kun som brannslukning, den vil trolig ikke gjøre noe med holdningene våres på lengre sikt. Målet må være lik lønn for likt arbeid av lik verdi. Likelønn er langt mer viktig enn at saken kun kan overlates til partene i arbeidslivet. Regjeringen må i større grad på banen og ta ansvar. Vi må slutte å skyve ansvaret rundt. På den måten vil bare lønnsgapet bestå.

Pål Schøne, Institutt for samfunnsforskning, snakka i sitt innlegg «lønnsforskjeller mellom kvinner og menn – konsekvenser avvalgene våres» om de direkte økonomiske konsekvensene av valgene vi tar. Lønnskampen i Norge har vært eksisterende i minst 30 år. Alle er enige om at vi må gjøre noe med dette. Vi ønsker ikke en slik situasjon, likevel er forskjellene til stede. Hvorfor?

Hvorfor ender likt kvalifiserte kvinner og menn opp med så ulik lønn? Går kvinnene inn i de allerede dårlige betalte jobbene eller blir disse jobbene etter hvert dårligere betalt fordi det er kvinnene som jobber der? Lønnsgapet er systematisk høyere på toppen av arbeidsmarkedet enn på bunnen.

Lønnsforskjeller – utvikling mellom kjønn opp mot alder: Økende forskjeller frem til 40-44 års alderen, flater så litt ut før det igjen blir større forskjeller frem mot 55-59 årsalderen. Større lønnsforskjeller mellom kjønnene etter at de har fått barn enn før de får barn.

Heiki Holmås, SV, mener at likestilling havner om frihet og at det er nødvendig med en offentlig diskusjon om likestilling. 

Det er også viktig å få kvinner inn i toppledelsen fordi de da kan være med på rekrutteringsprosessen av nye ansatte. Når yrkesvalg skal taes er det viktig å ha rollemodellene på plass. Derfor må vi ha flere menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker. 

Hvorfor står det ikke noe om lønn i rekrutteringsbrosjyrene? Kunne dette ha bidratt til å få en større bevissthet omkring lønnsnivået i de yrkene kvinner og menn velger?

SV ønsker overtidsbetaling for arbeid utover stillingshjemmelen. Dvs at det ikke skal være nødvendig å jobbe for ordinær timebetaling frem til 100 % stilling før man får overtidsbetalt for overtidsjobbing.

Merete Kvaal Martinsen
Leder av likestillingsutvalget