Politiet må gis metoder som står i forhold til vårt samfunnsoppdrag.

Av Arild Sandstøl, leder Politiets Fellesforbund og Per Magne Løvaas, styremedlem

Regjeringen har denne våren sendt ut det mye omtalte datalagringsdirektivet på høring. Saken splitter regjeringspartiene og opposisjonen, og kommer til å bli en "het" sak utover sommeren og høsten. Saken dreier seg om i hvor stor grad politiet kan innhente og bruke opplysninger knyttet til telefon og internettbruk. 

Politiet har et oppdrag hvor vi er satt til å bekjempe kriminalitet og skape trygghet i befolkningen. Publikum har store forventninger til løsningen av denne oppgaven. Politikere har i tillegg store forventninger som tydeliggjøres bl.a. gjennom pålegg og prioriteringer.

 Datalagringsdirektivet som sådan er i seg selv ikke viktig for politiet, men for de valg samfunnet gjør for å ivareta den enkelte borgers trygghet og rettsikkerhet.

Ett av de mest sentrale spørsmålene som har utkrystallisert seg i debatten rundt datalagringsdirektivet, har vært en avveining mellom samfunnets behov for verktøy i kriminalitetsbekjempelsen opp mot personvernhensyn. Politiets Fellesforbund Rogaland(PFR) er ydmyke til at hensynet til personvernet må veie tungt, men ser ingen alternativer til bruk av elektroniske spor i bekjempelsen av kriminalitet. Her må offers rettsikkerhet veie tyngre enn den som mistenkes/siktes for grov kriminalitet.

Det har i debatten fremkommet påstander om at vi vil få et "overvåkningssamfunn" ved en innføring av datalagringsdirektivet, hvor 4,8 millioner innbyggere kriminaliseres. Denne påstanden mener vi er grovt misvisende. Tradisjonell overvåkning innebærer at et statsorgan aktivt innhenter informasjon om borgerne. Dette er ikke tilfelle ved en implementering av datalagringsdirektivet. I denne saken er man fra politiets side opptatt av at sletting av eksisterende, historiske trafikkdata utsettes. De aller fleste av trafikkdataene som omfattes av direktivet blir allerede lagret i dag, og blir benyttet av politiet ved behov i etterforskning og i retteføring av straffesaker.

For at politiet skal få tilgang til lagrede data, må politiet ha en rettslig kjennelse eller samtykke fra den som mistanken retter seg mot. Det er ikke fritt frem for politiet å hente ut data.

Det er i denne saken et paradoks at banker plikter å lagre kontoopplysninger om den enkelte konto i 10 år, herunder også bruk av bankkort. PFR kan ikke se den store forskjellen i lagring av disse opplysninger, sammenliknet med det som nå foreslås i datalagringsdirektivet. På samme måte er det lagringsplikt på alle typer regnskap med billag i 10 år. Både fysisk og elektronisk.

PFR mener at det i all hovedsak ikke vil foreligge vesentlige endringer ved en eventuell implementering av direktivet sammenliknet med dagens praktisering for lagring av trafikkdata. Dagens praktisering kommer som følge av teletilbydernes behov for lagring av trafikkdata, noe som utelukkende er tuftet på forretningsmessige hensyn (fakturering av kunder).

For politi og samfunnet er bruken av trafikkdata et av våre viktigste verktøy i bekjempelsen av organisert og annen alvorlig kriminalitet. Bruk av elektroniske spor har eskalert i takt med den teknologiske utviklingen og kriminalitetsutviklingen. Dette blir benyttet innen en rekke ulike sakstyper som organisert vinningskriminalitet, drap, vold og sedelighet, vinnings- og økonomisk kriminalitet, narkotika, menneskehandel og saker som omfatter forebygging av terrorvirksomhet.

Stavanger har i en periode vært åsted for flere svært grove overfallsvoldtekter.  Høsten 2009 ble en jente på tur hjem fra byen overfalt av 2 personer og voldtatt i en park i Stavanger. I forbindelse med voldtekten forsvant fornærmedes telefon. Trafikkdata på telefonen like etter voldtekten viste ingen aktivitet.  Noen dager før jul 2009 ble det foretatt et søk på fornærmedes telefon. Søket viste at nytt sim-kort var satt inn i telefonen. Med bakgrunn i dette ble en person pågrepet. Avhør av denne ledet politiet til 2 andre personer som ble pågrepet og varetektsfengslet. Den ene av disse tilstod voldtekten i fengslingsmøtet.

Denne saken hadde i dag vært uoppklart om ikke politiet hadde hatt muligheter til å benytte seg av lagrede trafikkdata.

Vi mener videre at ideelt sett bør man fastslå en lagringstid av data på to år, og minimum ett år. Dette vil gjøre politiet bedre i stand til å kunne bekjempe organisert og alvorlig kriminalitet på en god og effektiv måte, for samfunnets beste.

PFR registrerer at flere aktører uttrykker seg sterkt i denne saken. Saken stiller viktige spørsmål, som krever en god debatt Politikerne bør også merke seg at politiet som fagutøver på feltet kriminialitesbekjempelse, denne gangen går så på barrikadene for en sak. Det er ikke hver dag vi ønsker å innformere politikere så tydelig på de konsekvenser deres valg får.

PFR håper at debatten blir saklig og god, og tuftet på fornuft fremfor skremselspropaganda om at vi går mot et "store bror ser deg samfunn". For det er ikke det saken dreier seg om. Denne saken dreier seg om politiets mulighet til å oppklare forbrytelser både mot fellesskapet og den enkelte borger.