– Dette var en krevende sak der det i utgangspunktet var ulike holdninger og ulike argumenter for og mot datalagringsdirektivet, sier Unio-leder, Anders Folkestad.

Støttespillere og kritikere
Blant Unios forbund var det både sterke støttespillere for og skarpe kritikere av direktivet. De mest sentrale spørsmålene har vært en avveiing mellom samfunnets behov for verktøy i kriminalitetsbekjempelsen og personvernet. Det var også en uro for en utvikling i retning av et overvåkningssamfunn.

Flere forutsetninger for et ja
Unios styre har i sitt høringssvar valgt å støtte implementeringen av datalagringsdirektivet under forutsetning av at personvernhensynet, risikovurdering for misbruk av lagrede trafikkdata, samt andre samfunnsverdier, slik som demokrati og rettssikkerhetsgarantier, blir ivaretatt og tillagt stor vekt.

Kriminalitetsbekjempelse
– Når det ble enighet om å gå for et ja, så var det særlig begrunnet i en uro for at kriminalitetsforebygging og kampen mot kriminalitet vil kunne svekkes dersom Norge tar en annen posisjon enn andre europeiske land, sier Unio-lederen.