Under forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale i politiet ble det ikke enighet om alt. Dermed ble partene enige om å la en nemnd avgjøre en tolkningstvist.

Konkret dreide det seg om tolkingen av begrepet «kompenserende hvile» og når og hvor lenge den kompenserende hvilen kan utsettes.

Hovedregelen er at arbeidstaker som har hatt forlenget arbeidsperiode som har medført kortere sammenhengende fri enn 11 timer, skal gis kompenserende hvile før neste arbeidsperiode begynner.

Nemndas avgjørelse klargjør at det skal svært mye til for å utsette hvilen.

Utsettelse kan kun skje i helt spesielle og ekstraordinære situasjoner, hvor det er ubetinget stort behov for å sikre en effektiv beskyttelse av personer eller verdier. Eksempler kan være arbeid som må utføres i startfasen av etterforskning av alvorlige straffbare handlinger, arbeid for å opprettholde ro og orden og trygghet og der det samtidig er behov for at samme arbeidstaker fullfører arbeidet.

At det ikke er nok ressurser, er ikke god nok grunn til å utsette hvilen.

Nemndas avgjørelse gjelder så vel polititjenestemenn som sivilt ansatte.

Avgjørelsen er en seier for arbeidsmiljøet, fordi arbeidstakers fritid beskyttes i enda større grad enn før.

Den gamle avtaleteksten blir dermed stående i tråd med Politidirektoratets påstand. Samtidig er nemnda tydelig på at EU-retten har satt begrensninger i hva som kan avtales og hvordan det skal praktiseres.

Organisasjonene fortsetter arbeidet med hvordan dette praktisk vil slå ut og hvordan det skal følges opp.