Justisministeren tar blant annet selvkritikk for at det ikke har vært bevilget penger til IKT-satsing i politiet tidligere. Nå må etaten bruke vanlige budsjettmidler for å ta et krafttak på IKT-siden. Dermed reduseres budsjettene, og det rapporteres fra hele politi-Norge at stillinger må stå ledige for å spare penger.

– Jeg skulle gjerne sett at vi hadde satset mer på dette området tidligere, men med de budsjettene vi har hatt blir det ofte slik at man først tar det som er mest synlig. Det har ført til at man har prioritert aktiv og synlig politiinnsats, sier han til VG.

Storberget trekker fram samarbeidet over politidistriktsgrensene, som har vært for dårlig, men nå er betydelig bedre.

– Prosjektet Grenseløst, vinningsgruppen ved Majorstuen politistasjon i Oslo og samarbeidet mellom politidistriktene i den nordligste landsdelen er eksempler på at det virkelig nytter å bekjempe organisert kriminalitetet, sier han til VG.

Politiet satte i fjor høst i gang tiltaksplanen mot vinningskriminalitet begått av utenlandske statsborgere. Planen har hatt ønsket effekt og dermed har politiet mye bedre resultater også på dette området nå.

– Politiet må, som Riksrevisjonen har gjort, tåle og bli sett i kortene. Men jeg tør påstå at det skjer mye positivt i politiet, sier justisministeren til avisen.

Når det gjelder reduksjon av antall politidistrikt, sier han at han ikke har tro på noen omfattende endringer, men at det viktige er å få flere politifolk ut i lokal og aktiv tjeneste. Å legge ned Politidirektoratet er heller ikke et satsingsområde.

– For meg har det vært helt avgjørende å ha et aktivt og sterkt direktorat, sier han til VG.

Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund mener mye vil bli bedre i politiet hvis det innføres nye kriterier for hva som er godt politiarbeid.

– Vi må komme videre og få et system hvor de som oppklarer de store og viktigste sakene, og samtidig samarbeider på tvers av grensene, belønnes, sier han i en kommentar til VG.

I dag måles politiet på saksbehandlingstid og oppklaringsprosent.

– De som tar seg bryet med å jobbe med de virkelig store og tunge sakene blir i dag «straffet» økonomisk. Et konkret og målbart instrument er for eksempel hva som beslaglegges av utbytte og hva som inndras, sier han.