Det var mange som stilte seg undrende til at det ikke ble satset egne midler, men at dette skulle finansieres av tildelte budsjettmidler til politiet. En behøver ikke å være særlig god til å regne for å skjønne at dette ville føre til enda større utfordringer for politidistriktene, som alle sliter med dårlig økonomi.

Hvordan kan IKT forvandles fra en kostnad til virkemidlet som gjør at politiet kan nå sine mål?

Politidirektoratets satsning på ny IKT-infrastruktur i etaten, er et nødvendig løft for å sikre at politiet har tilgang til stabil IKT-infrastruktur med høy sikkerhet, tilgjengelighet, god kapasitet, fleksibilitet og lav sårbarhet. Det er også en forutsetning for å kunne realisere andre prioriterte områder som fornyelse av straffesakssystemene.

Kjært barn har mange navn 
Politidirektoratet etablerte i 2009 programmet «Ny IKT-infrastruktur», og er organisert med et styringsråd hvor tjenestemannsorganisasjonene og politidistrikt bidrar med sin kompetanse. Bestilling av prosjektet som skal ivareta den tekniske løsningen er gitt PDMT, og har fått navnet D#2 (Driftskonsept2). Noen har kanskje hørt andre som bare mumler når de skal uttale forkortelsen med fare for å bli tatt for feil uttale. Det nærmeste blir vel «dæsjto», enkelt og greit. Kort fortalt står «D» for driftskonsept, grindtegn som på engelsk uttales «hash» og brukes for nummer og med tallet to til slutt – Driftskonsept2.

Driftskonsept 2
Prosjektet er allerede godt i gang med pilot på både Politihøgskolen og Vansjø lensmannskontor. Utvidet pilot vil i løpet av året gjennomføres i hele Østfold og Hedmark politidistrikt.

Arbeidet med å tilrettelegge alle applikasjoner for ny plattform er godt i gang, og det jobbes intenst med verifisering av konseptet med fokus på funksjonalitet, stabilitet og ytelse.

Utrulling i et større politidistrikt starter i første kvartal 2011, og videre utrulling er tenkt avsluttet i overgangen 2011/2012.

Hovedmålet er å gi en løsning som effektivt understøtter dagens og fremtidens IKT-løsninger, samt økt tilgjengelighet og sikkerhet. Brukerne kan forvente samme brukeropplevelse som i dagens Master-løsning. Dagens pc vil etter hvert bli erstattet med en liten hendig sak som verken støyer eller avgir særlig varme. De nye pc-ene kaller vi for «tynne klienter». Det er nok mange som beholder sin gamle pc på kontoret, men installert som en "fortynnet klient" vil den fungere akkurat som en «tynnklient».

Dagens desentraliserte løsning krever mye lokal administrasjon og er forbundet med høye kostnader på grunn av mye vedlikehold av gammelt utstyr. I en sentralisert løsning vil alt utstyr plasseres i store datahaller hvor alle data lagres og behandles. Dette gir en redusert risiko for tap av data, økt sikkerhet og lavere kostnader ved at lokale servere taes ut av drift.

Det er i dagens løsning svært mange lokale IKT-løsninger som det gjennom en kartlegging viser seg å ha overlappende funksjonalitet. PDMT arbeider med å definere hvilken funksjonalitet politiet har behov for, og utarbeide forslag til portefølje av programvare som dekker lokalt behov. Det vil være av stor betydning med deltakelse fra etaten for å finne de beste løsningene. En sentralisering av lokale løsninger vil bety innskrenket adgang til å ta i bruk lokale løsninger, og det er derfor av stor betydning at tilgjengelig programvare portefølje sentralt dekker alle behov. Det er imidlertid viktig å påpeke at løsningen gir fordeler som økt driftssikkerhet og stabilitet i datasystemene.

En ny Scireduct-løsning med forbedret funksjonalitet er også under utvikling.

For de politidistrikt som ha utviklet egne applikasjoner, så vil disse fortsatt være tilgjengelig i ny løsning. Lokale servere vil bli sentralisert i et såkalt «serverhotell» - administrasjon og drift av egen server tillegges det enkelte politidistrikt.

I disse dager pågår det også omlegging til nytt fjernnett/nye datalinjer i etaten, noe som er av stor betydning for ny infrastruktur. Dette innebærer at alle de store enhetene får redundante telelinjer (to fysiske kabler med forskjellig framføringsvei til huset) mot den sentrale løsningen hos PDMT for å redusere risiko for brudd på forbindelse med sentral løsning. Alle de mindre tjenestestedene vil også få en eller annen form for redundans, samt økt linjekapasitet for alle tjenestesteder.

Endringer jeg som bruker vil oppleve?

• Den største forskjellen er nok at pc-en (enten en har en ny «tynnklient» eller en gammel pc satt opp som en «fortynnet klient») som vi i dag har på kontoret ikke lenger er hva den utgir seg for å være.
• I D#2 løsningen vil det du ser på skjermen din befinne seg sentralt, ingenting vil være lagret lokalt på pc. Det betyr at du ikke er avhengig av å ha en fast kontorplass, eller at pålogging må skje på eget tjenestested.
• Du kan også la dokumentet stå åpent, låse skjermen, flytte deg til et annet kontor, åpne en skjerm der og fortsette på dokumentet (forutsatt at dette skjer innen 8 timer fra en låser skjermen til en åpner dokumentet igjen).
• Det vil også bli mulig å kunne arbeide i andre politidistrikt, og fortsatt ha tilgang til systemer vi i dag bare har tilgjengelig i eget distrikt.
• Hjemmeområdet til den enkelte blir sentralisert og vil være det samme uavhengig av hvilken driftsenhet en er tilknyttet.
• En erstatning for dagens Messenger med nye funksjoner som eksempelvis konferanse- og chaterom, oversending av filer, sende fellesmeldinger, kontaktliste lagres på server og vil være tilgjengelig uansett hvor du logger deg på, samt muligheter for å gruppere kontaktlister m.m.
• Det vil være mulig å sende utskrift til en skriver utenfor eget tjenestested, men innenfor politinettet og med løsning for sikker utskrift – utskriftsjobb starter ikke før bruker autentiserer seg og ber om at utskrift skal starte.

Vi kan ikke lenger lene oss tilbake i stolen om morgenen, og vente på at påloggingen skal bli ferdig, for pålogging via de nye «tynne klientene» skjer vesentlig raskere enn med dagens løsning. Hvis det skulle bli nødvendig å reinstallere en av de «tynne klientene» så er det gjort på 7 min, noe som med dagens løsning tar minst 2 timer.

Gevinster

• Ny IT-infrastruktur vil åpenbart gi en økt sikkerhet og stabilitet.
• Samtidig vil vi få reduserte kostnader ved å sentralisere data.
• Kjøp av «tynne klienter» halvere kostnadene (koster halvparten av hva dagens pc koster) samtidig som en dobler levetiden på utstyret.
• Det er også av stor betydning for det fysiske arbeidsmiljøet at pc-en ikke støyer, eller avgir varme.
• En «tynnklient» bruker også langt mindre strøm, det er beregnet at en reduserer strømkostnader på hele kr. 1.000.- pr år for hver «tynnklient».
• Ved å innføre en løsning for «sikker utskrift» vil en trolig oppnå en reduksjon på 25 % i kostnader knyttet til kjøp av papir og toner til skrivere.

«Grønn IT» – Regjeringens mål for integrering av miljøhensyn i statens drift omfatter miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystem. Dette innebærer at politidistriktene skal videreføre miljøledelse etter de retningslinjer som er nedfelt fra Miljøverndepartementet i prosjekt Grønn stat og som skal være en del av virksomhetens styringssystem i forhold til:

• interne tiltak i egen organisasjon
• holdning til miljøhensyn
• miljø i forhold til logistikk

Alle de nevnte gevinster er i tråd med regjeringens retningslinjer og redusere miljøbelastningen ved at vi produserer langt mindre avfall, strøm, toner og et mindre forbruk av papir. Det er viktig at politiet som organisasjon tar miljøhensyn på alvor.

Effektivitet og endringer i oppgaveløsningen
Med stor fleksibilitet, lettere tilgjengelighet og mobilitet vil vi få økt effektivitet, og flere alternativer for oppgaveløsning gir rom for endring, som eks. at det gis muligheter for å arbeide «sømløst» mellom politidistriktene, deling av informasjon i langt større grad enn i dag, samt rask mobilisering og demobilisering av tjenestesteder.

Utfordringer
En sentralisert løsning er definitivt nødvendig. Det er også et stort skritt inn i fremtiden, og da spesielt med tanke på den økte fleksibilitet, mobilitet og sikkerhet.

Det er fortsatt en del løsninger som ikke kan kjøres som «tynne klienter», eks Biometrikioskene og håndtering av bildebehandling – være avhengig av å kjøres på «tjukke klienter». På lang sikt vil nok disse løsningene også bli sentralisert, men det blir nok ikke med det første.

tfordringer som det å få på plass en programvare portefølje som dekker alle lokale behov, og det i langt større grad å skulle benytte nettverksskrivere istedenfor bordskrivere er noe som det vil måtte arbeides mye med.

En forutsetning for at de lokale prosjektene skal lykkes beror i stor grad på involvering og støtte fra ledelsen. Samtidig vil det også være viktig at en gjennom hele prosessen gir de ansatte informasjon og opplæring.

Når det gjelder den videre satsning de neste fem år bør dette i sin helhet finansieres sentralt, og ikke tas av budsjettet til hvert enkelt politidistrikt med de følger det får for driftsbudsjettene.

Det å ta skrittet inn i fremtiden vil nok by på noen utfordringer, men vi kan ikke la være av den grunn.

Frøydis Wathne Broch
Norske politiledere