Skytegodkjenningen tas i løpet av leiroppholdet som gjennomføres mot slutten av tredje studieår. Studentene har to forsøk, og på første forsøk strøk nesten 4 av 10. Etter andre forsøk var det fremdeles 16,2 % av studentene som ikke hadde bestått.

Strykprosenten på pistol (P30) var på rundt 13 % etter første forsøk, og 4,2 % etter andre.

Ifølge studieleder for andre studieår, Terje Garnås Kristiansen, er årets avgangskull det første kullet som ikke har fått opplæring med maskinpistol (MP5) i praksisåret. Dette kan være en forklaring på de dårlige resultatene. I løpet av leiroppholdet i tredje studieår gis det kun to dager med MP5-opplæring.

PF-studentene og studentrådene ved PHS har gjentatte ganger tatt opp problemstillingen om manglende våpenopplæring med skoleledelsen. Skolen har også selv nevnt dette i sin årsrapport for kvalitetsutvikling. Utover det rent sikkerhetsmessige perspektivet, får manglende våpenkunnskaper store konsekvenser for den enkelte. Studenter som ikke består skytegodkjenningen får ikke vitnemål.

Studentrådet reagerte

Da det i slutten av april i år ble klart at nesten 40 % hadde strøket på første godkjenningsforsøk på MP5, skrev studentrådet et brev til skoleledelsen. Der forlangte de at det ble tatt grep for at flere studenter skulle gis en mulighet til å bestå.

I juni-utgaven av Politiforum, uttalte studentrådsleder ved PHS avdeling Bodø, Ann-Iren Forsell, at situasjonen var uholdbar.
- At så mange som 16 prosent strøk på andre forsøk er veldig alvorlig fordi det viser at politistudentene som går ut i jobb nå, ikke er trent til å håndtere skarpe oppdrag. Fordi vi ikke har fått god nok opplæring i MP5 fører det til at håndteringen av våpenet ikke blir en automatisert prosess, uttalte Forsell.

Ifølge leder for bacheloravdelingen ved PHS, Geir Valaker, skal kommende politistudenter få mer MP5-opplæring.
- Vi vil igjen se til at alle studenter får noe øvelse i bruk av MP5 i andre studieår og samtidig ta i bruk en bestemt type øvingsvåpen som kan benyttes på alle lokasjoner, sier Valaker.

Skolen har nå gått til innkjøp av laservåpen. Disse oppfører seg som vanlige våpen med hensyn til avtrekk og rekyl, men de krever ikke det samme sikkerhetsopplegget rundt treningen. Det kreves blant annet ikke godkjente instruktører, noe som ellers koster mye penger.

Gis ett forsøk til

Skolen har gitt studenter som strøk på begge godkjenningene tilbud om et tredje godkjenningsforsøk. Dette ble gjennomført i slutten av juni. De som valgte å ikke benytte denne muligheten, kan gå opp til ny prøve i slutten av september.

Pr. i dag, 30. juli, er det fremdeles ca. 50 avgangsstudenter som ikke har bestått våpengodkjenningen. Dette utgjør ca. 11,6 %. av kullet totalt. Til sammenligning var det i fjor 10,2 % stryk, noe skolen selv omtalte som en "høy strykprosent". I det tøffe jobbmarkedet som nå er i politiet, kan det få store konsekvenser å ikke ha vitnemål.

Hovedverneombudet orientert

Studentrådene, ved studentrådsleder Ann-Iren Forsell, har orientert hovedverneombudet i PF, Bjørn Egeli, om saken. I et brev av 16. mai i år påpeker studentrådene at situasjonen er kritisk, sett ut fra et HMS-perspektiv:

"Det sier seg selv at det generelle ferdighetsnivået er altfor lavt. Selv om man har en god dag og klarer å bestå skytegodkjenningen, så er det ikke dermed sagt at man har det ferdighetsnivå som kreves i en presset situasjon. Våpenhåndtering må innlæres og øves på over tid - ikke i løpet av to leksjoner på slutten av tredje studieår. De som er ansvarlige for den operative opplæringen for studentene, har i flere år gitt skolen tilbakemelding om at treningsmengden er for liten.

Vi ber hovedverneombudet om å følge med i utviklingen, og påse at skolen følger opp."