– Jeg skjønner at statsministeren fremdeles har lyst til å svekke den offentlige tjenestepensjonen. Regjeringen leter åpenbart fortsatt etter måter å finne innsparinger på. Avtalen fra 2009 må ligge fast, sier Unio-leder Anders Folkestad til Dagsrevyen.

Unio vant frem
I tariffoppgjøret 2009 fikk Unio og de andre arbeidstakerorganisasjonene gjennomslag for å videreføre offentlig tjenestepensjon som bruttordning. Dette sikrer 66 prosent av sluttlønn i pensjon når du er 67 år og har 30 års opptjeningstid. Arbeidstakerorganisasjonenes krav om å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting vant derimot ikke fram. Regjeringen var ikke villig til å forhandle om konkrete løsninger innenfor en offentlig tjenestepensjonsmodell som garanterer 66 av sluttlønn.

Pensjonstap
Stikk i strid med regjeringens mål om at ansatte skal motiveres til å jobbe lengre, viser beregninger fra Unio et pensjonstap på inntil 60.000 kroner hvert år dersom du tar ut folketrygd, men samtidig velger å jobbe når du er mellom 67 og 70 år. Pensjonstapet oppstår som følge av regjeringens beregningsmåte for samordning mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

– Dermed straffes folk som står i arbeid lenger enn til 67 år. Det mener vi er urimelig, sier Folkestad. Alle hovedorganisasjonen understreket dette i høringen til regjeringens forslag til regelverk etter pensjonsavtalen. Så langt har regjeringen stått på sitt.

– Må velge
Statsminister Stoltenberg sier nå regjeringen er beredt til å ta opp igjen forhandlingene. Han etterlater ingen tvil om at regjeringens «tilbud» er modellen fra privat sektor. Dagens bruttomodell i offentlig sektor kan ikke kombineres med privat sektors fleksibilitet, mener Stoltenberg.

– Jeg konstaterer at Stoltenberg «tilbyr» det alle organisasjonene avviste sier Folkestad. Vi kan gjerne snakke om enkeltelementer og uklarheter, men det må skje på grunnlag av bruttomodellen, legger Folkestad til.

Dramatisk reduksjon
I offentlig sektor er det mange som har krevende yrker og et reelt behov for å avslutte yrkeskarrieren ved fylte 62 år. Prisen de hadde måttet betale for å gå over til den pensjonsmodellen regjeringen ønsket i 2009, var et kraftig redusert pensjonsnivå for resten av livet. Inntektskravet for tidlig pensjonering i den nye folketrygden er også så høyt at mange i deltidsarbeid og lavtlønnede yrker ikke ville fått anledning til å pensjonere seg fra 62 år i det hele tatt. Arbeidstakersiden sto derfor samlet bak kravet om å beholde dagens pensjonsmodell som er en bruttoordning og som garanterer en pensjon på 66 prosent av sluttlønn, samt en AFP-ordning som gir anledning til å gå av i perioden 62–67 år uten å redusere alderspensjonen fra 67 år.