Han tror kunnskap om kryptering i løpet av kort tid vil bli spredt til alle. Brenna mener hvem som helst kan skjule alle spor de ønsker å holde unna politiet, men at hverdagsaktivitetene er vanskeligere å gjemme bort.

– DLD egner seg svært godt til å overvåke folks hverdag, men absolutt ikke til å avsløre kriminelle, sier Anders Brenna til NRK.

Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, avfeier kritikken.

– Faktum er at politiet i svært stor grad benytter seg av digitale spor som kriminelle miljøer legger igjen i etterforskninga, sier Johannessen til NRK.

Brenna tror politiet gjør jobben vanskeligere for seg selv.

– Tidligere har hyppig kryptering vært grunn til mistanke i seg selv. Nå kommer alle til å kryptere, noe som gjør det verre å plukke ut skurkene. Jeg vet med sikkerhet at DLD vil gjøre politiets jobb vanskeligere, sier Anders Brenna til NRK.

Han tror personer som har noe å skjule vil velge en taktikk der de ikke legger igjen få spor, men tvert i mot strør rundt seg med falske spor.

– Det kommer til å bli umulig å skille de ekte ledetrådene fra de falske, sier Brenna til NRK.

Arne Johannesen tror ikke at datalagringsdirektivet vil føre til at de fleste kriminelle begynner å kamuflere de digitale fotavtrykkene sine bedre.

– Det kunne de jo gjort allerede nå. Noen klarer selvfølgelig å skjule sporene sine, men på et eller annet nivå glipper det, og da kan politiet bruke disse sporene som en del av en beviskjede, sier forbundslederen til NRK.

Han ønsker ikke kommentere Brennas oppfordring til å kryptere informasjon, men tar til motmæle når det kommer til uttalelsen om at datalagringsdirektivet vil vanskeliggjøre politiets arbeid.

– Det er ikke erfaringa fra land som allerede har innført dette. Jeg setter den uttalelsen på kontoen for feilslått propaganda, sier Johannessen til NRK.