Print logo
Du er her Forside // Arbeidsområder // Kriminalpolitikk og ressurs // Metoder, utstyr og bemanning // 2011

Utenlandske vinningskriminelle seksdoblet på ti år

Utenlandske statsborgere er overrepresentert i norske fengsler og i kriminalstatistikken. EUs utvidelse mot øst får mye av skylden.

Arne Johannessen

– Norge er ett av verdens rikeste land, og vi vil være et attraktivt marked for internasjonale bander, sier Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund, til Aftenposten.

Denne uken offentligjorde SSB kriminalstatistikken for 2009. Tallene viser en tydelig overrepresentasjon av kriminelle med utenlandsk statsborgerskap. 17 prosent av alle som ble tatt for lovbrudd i Norge, inkludert de som var etterforsket for simple forseelser, ble begått av personer med utenlandsk statsborgerskap.

Det er spesielt området for vinningskriminalitet som skiller seg ut.

Hver fjerde kriminell som er tatt for vinningskriminalitet her i landet er utenlandsk statsborger. Det er grunn til å anta at tallet er enda høyere i 2010, ettersom politiet de siste par årene har satset stort på aksjoner mot omreisende utenlandske bander gjennom samarbeidsprosjektet Operasjon Grenseløs.

Over halvparten av de vinningskriminelle utlendingene er fra Øst-Europa.

Utenlandske statsborgere er også høyt representert i statistikken for trafikkriminalitet (16%), narkotikakriminalitet (18%) og økonomisk kriminalitet (14 %).

– Dette er veldig høye tall som bør være grunnlag til bekymring. Det bør påkalle en ekstra debatt om hvordan man skal møte disse utfordringene, sier Johannessen.

Han mener noe av problemet er at mange oppholder seg ulovlig i Norge.

– For det første er det altfor lang ventetid for de asylsøkerne som har fått avslag og som venter på utsendelse. Det andre problemet er at det er en stor gruppe mennesker som har ukjent identitet og som man ikke vet hvor man skal sende. Summen av dette fører til at et stort antall mennesker oppholder seg ulovlig i Norge og har ikke annet å livnære seg på enn kriminalitet, sier forbundslederen.

– Den store gruppen av stråmenn som driver med kriminalitet i et større nettverk med tilknytning til blant annet Romania, Litauen og Polen er også en stor utfordring, legger han til.

Johannessen mener man nå er nødt til å ta en diskusjon om behovet for en grensekontroll innenfor Schengenområdet.

– Det bør være en nasjonal og internasjonal debatt. Det man mister ved å ikke ha grensekontroll får man aldri tatt igjen. Kortsiktig er grensekontroll et av de mest effektive tiltakene mot internasjonal kriminalitet, sier Arne Johannessen.

– Norske myndigheter forutså ikke de utfordringene åpnere grenser i Europa medførte. Vårt land er og vil forbli en honningkrukke, spesielt for østeuropeiske omreisende kriminelle, sier André Oktay Dahl (H) i justiskomiteen til Aftenposten.

– Dette er verre enn jeg hadde trodd. Vi har hatt mye fokus på dette, og det har ikke manglet på advarsler, sier leder av justiskomiteen, Per Sandberg (FrP) til Aftenposten.

I norske fengsler er hver tredje innsatt utenlandsk statsborger. Dette er 240 prosent økning i løpet av det siste tiåret. Av de utenlandske fangene i norske fengsler er hele 41 prosent fra Øst-Europa.

Sandberg mener Regjeringen må komme med strakstiltak for å unngå at problemet forverrer seg. Han påpeker at stadig flere østeuropeiske land står i kø for å slippe visumplikt til Schengen-området.

– Jeg er nesten der at vi må gjøre som i Danmark, der man diskuterer å gjeninnføre indre grenser i EU, sier Per Sandberg til Aftenposten.

Også André Oktay Dahl mener grensekontroll bør vurderes.

– Høyre avkrever Regjeringen et svar på hvilken posisjon den har til for eksempel Frankrikes og Italias fremstøt om revisjon av Schengen-regelverket. Vi er av den oppfatning at det bør vurderes hvorvidt omreisende gjengangerkriminelle bør få redusert bevegelsesfrihet som del av den gjennomgangen nå andre land ber om, sier Dahl til Aftenposten.

André Oktay Dahl understreker at han støtter regjeringens arbeid med å få på plass avtaler for soningsoverføring.

Per Sandberg skryter av politiets prosjekter mot organisert og grenseoverskridende kriminalitet.

– Vi må få flere prosjekter som operasjon grenseløs og Majorstua-prosjektet. Og politiets bevilgninger må økes i takt med de økte kostnadene disse ekstra arbeidsoppgavene medfører, sier Sandberg til Aftenposten.

– Vi er blitt del av en globalisert verden, og det gjelder også kriminaliteten. Vi forsøker å møte dette på ulikt vis, blant annet gjennom gode internasjonale avtaler, sier statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) i Justisdepartementet til Aftenposten.

Han trekker frem avtaler for soningsoverføring og internasjonalt politi som eksempler.

– Politiet har de siste årene blitt mye bedre til å samarbeide om denne typen utfordringer, sier Moland Pedersen til Aftenposten, og peker blant annet på Operasjon Grenseløs.

Statssekretæren avviser at det vil løse et problem å gå ut av Schengen, og viser blant annet til at rumenere ikke er del av Schengen-samarbeidet.

– Vi følger tett på EUs arbeid for å hindre kriminelle i å operere på tvers av landegrensene, sier Terje Moland Pedersen til Aftenposten.

Del på:

Tips en venn