Dette er noe av det som Politiets Fellesforbund påpeker i sitt høringsbrev i forbindelse med høringen på Ot.prp. nr. 43 (2003.2004) Sivil rettspleie på grunnplanet. Hele høringsbrevet finner du nedenfor.

Høringsbrev sivile rettspleie på grunnplanet - Ot.prp. nr. 43 (2003-2004)

Vi viser til muntlig høring i komiteen mandag 10.05.04. Som vi opplyste ønsker vi å komme med et skriftlig høringsbrev i saken. Vi beklager at vi ikke kunne levere dette under selve høringen, men det skyldes en misforståelse med hensyn til innkallingen til høringen.

Generelt
Som det ble påpekt i den muntlige høringen kan det virke som om "ting skjer i feil rekkefølge".
Det er viktig for PF å understreke at politietatens kjerneoppgaver er å forebygge og bekjempe kriminalitet. Den sivile rettspleien gir politiet en bredere kontaktflate mot publikum, noe som er viktig for å forebygge kriminalitet og viktig for politiets desentraliserte organisering.

I og med at forebygging av kriminalitet er politiets viktigste oppgave er det viktig at politiet blir organisert for best mulig å ivareta kjerneoppgaven. Det betyr at organiseringen av den sivile rettspleien må tilpasses politiets organisering for best mulig å ivareta kjerneoppgaven.

Det er viktig at politiet også har andre oppgaver i tillegg, og her kommer de sivile gjøremålene inn. De er viktig for å knytte nærhet mellom befolkningen og etatens ansatte og bidrar til den lokale forankringen. Samtidig gir det etaten flere bein å stå på, noe som også er viktig.

Vi mener det er riktig at de oppgavene som omtales i Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) i sin helhet skal ivaretas av det statlige maktapparat.

Direkte innfordring av uimotsagte krav
Som vi uttrykte i høringen støtter vi de endringene som er foreslått, og de argumentene som fremgår av proposisjonen. Dette vil kunne bidra til en langt mer rasjonell behandling, samt at det bidrar til at de saksøkte slipper å bli påført store ekstrakostnader for å betale gjeld de i utgangspunktet ikke makter.

Vi frykter ikke at det skal komme urettmessige krav som ikke blir fanget opp, all den tid de saksøkte har anledning til å fremme innsigelser ovenfor namsmannen.

Vi ser imidlertid faren for at arbeidsmengden kan øke betydelig. Dessuten vil vi anta at saksøkerne vil forvente en raskere saksbehandling enn hittil når de slipper et fordyrende mellomledd som forliksrådene kan oppfattes som. Det er avgjørende at de nødvendige ressurser blir stilt til rådighet, slik at vi ikke risikerer at utålmodige saksøkere engasjerer pengeinndrivere på utsiden av det offentlige apparat. Vi kommer nærmere tilbake til de ressursmessige spørsmålene senere.

Forliksrådets organisering
Som vi ga uttrykk for under høringen følte vi at vi ikke hadde hatt en tilfredsstillende behandling av spørsmålet i vår organisasjon. Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) ble utsendt til vårt landsstyre og lokallagsledere i begynnelsen av april. Vi satt imidlertid ikke noen frist for tilbakemeldinger, da vi regnet med at fremdriften for komiteens behandling skulle bli meddelt oss i god tid. Så skjedde ikke, og vi sendte derfor ut e-post på fredag og ba om tilbakemelding i løpet av mandag 10.05.04.

Vi er enig i at sekretariatsfunksjonen legges til namsmannen som er tjenesteplikt.

Vi mener det også er til fordel for publikum at det nå skal legges til en etat. Kravet om at forliksrådene skal inndeles i forhold til "hele" kommuner bør imidlertid ikke vedtas. Dette vil kunne hindre andre fornuftige løsninger, basert på en vurdering av hvordan etaten mest effektiv og formålstjenlig kan organiseres.

Derfor bør organiseringen av forliksrådene, tilliks med namsmannsfunksjonen, baseres på inndelingen av driftsenhetsstrukturen i politiet. Dette vil kunne medføre at kommuner blir delt mellom tjenestesteder, men for publikum vil det medføre at de får all tjeneste utført på ett og samme sted.

Vi aksepterer at det kan være prinsipielle innvendinger mot at forliksrådene skal legges til en funksjon innen politietaten på bakgrunn av maktfordelingsprinsippet mellom utøvende og dømmende makt. Vi konkluderer likevel med at vi er enig i departementets syn om at spørsmålet om uavhengighet i forhold til politiet kommer i et annet lys enn for de høyere domstolene.

Det er fremdeles kommunestyrene som skal velge dem som skal være medlemmer av forliksrådet. Dette sikrer uavhengigheten til politiet.

Den bebudede forskriften som skal regulere sekretariatfunksjonen (s. 31, 1. spalte), synliggjør også rollefordelingen mellom forliksrådsmedlemmene og sekretariatet.

Vi har forståelse for at det kan være ulike interesser i forhold til hvem som skal være overordnet (Justisdepartementet eller Domstoladministrasjonen), men mener at med det opplegget som er skissert vil det ikke by på problemer.

Vi mener at det er fullt forsvarlig å legge det under Justisdepartementet nå, og tar det for gitt at det i det videre arbeidet med ny tvistelov også blir vurdert hvordan denne ordningen fungerer.

Politimodellen
Det er positivt at man velger politimodellen når man skal organise de sivile gjøremålene for framtiden. Det betyr at man kan bygge videre på den kompetanse og den erfaringen som finnes i politiet i dag.

Forholdet til Politireformen
Et vesentlig poeng med politireformen er at driftsenheter kan bestå av flere tjenestested. Driftsenhetslederen skal ha personalansvar, økonomiansvar, mål og resultatansvar.

Ot.prp. 43 innfører begrepet tjenesteenhet og at flere tjenesteenheter kan være i en driftsenhet. I tillegg går Ot.prp 43 langt i å detaljbeskrive oppgaver og ansvar for tjenesteenhetene, og slår blant annet fast at en tjenesteenhet som har sivile gjøremål skal ledes av en lensmann som skal ha ansvaret for de sivile gjøremålene.

Noe av hovedhensikten med Politireformen var å gi etaten større fleksibilitet. PF er redd for at den detaljerte beskrivelsen av tjenesteenheten og dens oppgaver og organisering i Ot.prp. 43 er til hinder for den fleksibiliteten som Politireformen forutsetter.

Etter vår mening er det viktig at man også når det gjelder den sivile rettspleien bruker begrepet tjenestested, som etter hvert har blitt innarbeidet i den daglige tale.

Ledelse
Ot.prp. 43 foreslår at driftsenhetslederen, som har personal, økonomi og resultatansvar, ikke nødvendigvis skal ha ansvar for den sivile rettspleien. Dette innebærer at man innfører et tredje ledernivå i politiet.

Vi vil få mange som har ansvaret for den sivile rettspleien som ikke har økonomiansvar eller personalansvar. I forhold til dagens system vil det bety en svekkelse av de sivile gjøremålene. I dag er alle lensmenn med i distriktets ledergruppe. Etter forslaget i Ot.prp. 43 vil det i mange distrikt være svært få som møter i distriktets ledergruppe som har ansvar for den sivile rettspleien.

Et av hovedprinsippene i Politireformen er at den som har ansvaret for oppgaven også er den som har ansvaret for ressurs og personell. PF mener at forslaget i Ot.prp. 43 er i strid med viktige prinsipp i Politireformen.

Namsmannsfunksjonen
PF mener at den beste løsningen ville være at Politimesteren er namsmann i sitt politidistrikt. Etter vår mening ville det være i tråd med Politireformen, og bidra til å styrke de sivile gjøremål sin posisjon i politiet. Politimesterne er ofte blitt kritisert for ikke å være nok opptatt av de sivile gjøremålene. Det er kanskje ikke så rart når de selv ikke har det direkte ansvaret for den delen av politiets oppgave.

Etter vår mening vil en slik løsning sikre at ressursene blir utnyttet bedre, og at samarbeid mellom de ulike driftsenhetene/tjenestestedene kan utvikles bedre.

Sekundert ønsker PF at driftsenhetslederen blir namsmann. Poenget er at ansvaret for denne delen av politiets gjøremål er hos den som har økonomiansvar, personalansvar og resultatansvar innenfor et område.

I likhet med andre oppgaver som politiet har vil disse kunne delegeres til underordnet personell.

Selv om lensmannsbegrepet er godt befestet i store deler av landet må ikke bruk av begrep og nåværende titler være utslagsgivende for hvordan etaten best kan organiseres i fremtiden.

Kompetansebehov
PF har registrert at svært få studenter ved Politihøyskolen tar utdannelse innenfor de sivilrettslige fagene. Dette er beklagelig.

Vi mener det likevel ikke er avgjørende for etatens evne til å løse de sivilrettslige oppgavene. I dag er situasjonen den at de sivile gjøremålene også utføres av politisivile, både på små og store tjenestesteder. Dette er en villet politikk for å frigjøre politiressurs til andre oppgaver.

Det blir feil å knytte kompetanse innenfor sivile gjøremål til stillingskoden lensmann. Politiets evne til å løse oppgavene innenfor den sivile rettspleien er avhengig av organisasjonens kompetanse og er ikke knyttet til lensmannens personlige kompetanse.

Politihøgskolen må få i oppdrag, i enda større grad, å tilrettelegge også regional utdannelse slik at flest mulig av de ansatte i etaten kan få de ønskede kvalifikasjoner. Dette vil bidra til at gjøremålene kan utføres med bedre kvalitet, og også bidra til redusert saksbehandlingstid.

Et annet viktig forhold i denne sammenheng er de personalpolitiske effekter en kan oppnå. Dette kan være et viktig bidrag til å utvikle en god livsfasepolitikk både for politiutdannet personell og politisivile. Sett i denne sammenheng blir betydningen av å knytte sammen ansvaret for namsmannsfunksjonen og ansvaret for personalfunksjonen viktig.

Lensmannskontor - politistasjon
I pkt. 6.4.1 sier departementet at det har stor betydning for publikum at man får en ensartet tjenesteenhetsstruktur utad og en ensartet terminologi som avspeiler enhetenes gjøremål. Det er årsaken til at man foreslår å skille på navn mellom enheter som bare har politigjøremål, som har politi- og sivile gjøremål og som kun har sivile gjøremål.

PF mener det bør være et mål at de sivile gjøremålene blir en integrert del av etatens gjøremål, og at de fleste enheter blir enheter både for sivile- og politigjøremål. Derfor blir skillet mellom politistasjon og lensmannskontor svært kunstig og vil virke mot en integrering.

Skillet mellom politistasjon og lensmannskontor er mer av historisk og kulturell art, organiseringen og oppgavene blir mer og mer lik. En rekke politistasjoner har i dag sivile gjøremål som en av sine oppgaver. Dette er et resultat av omorganiseringen i 1994/95 eller som en følge av gjennomføringen av Politireformen fase 1. Det virker svært unaturlig om disse enhetene skulle måtte skifte betegnelse fra politistasjon til lensmannskontor.

Hovedregelen bør være at man skal ha enheter som både har politioppgaver og sivile gjøremål. For å få til det kan man ikke gjøre dette skille mellom enheter med betegnelsen lensmannskontor og politistasjoner. Namsfogdkontor bør være unntaket.

På flere politistasjoner som har sivile gjøremål er stasjonssjefen også namsmann ved at han i sivile gjøremål har betegnelsen lensmann.

Den beste og enkleste måten å få til en god integrering er at lensmann og politistasjonssjef sidestilles som namsmann i loven, dersom en ikke tar skrittet fullt ut og legger namsmannsfunksjonen til politimesteren.

Politistasjonssjef og lensmann er i dag betegnelsen på driftsenhetsledere. Ansettelsen av driftsenhetsleder må bygge på lederkompetanse, personlige egenskaper og generell kjennskap til etaten.

Forholdet mellom tjenestesteder og driftsenheter
Den foreslåtte endring i politilovens § 16 angående kompetanse til endring av struktur finner vi underlig. Lovforslaget legger opp til at det er Kongen i statsråd som skal ha avgjørelsesmyndighet når det gjelder de minste enhetene, mens det skal overlates til Justisdepartementet (evt. POD) å tillate endringer i driftsenhetsstrukturen.

Det er endring i driftsenhetsstrukturen som medfører endring av ledelse og myndighet, og dersom det skal være to nivåer på kompetansen til å avgjøre disse forhold, bør det være driftsenhetsstrukturen som avgjøres av Kongen.

Økonomiske konsekvenser
Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til de endringer som foreslås.

Mange av dem har økonomiske konsekvenser som det naturlig nok ikke er mulig å fastslå på det nåværende tidspunkt. De økonomiske forhold må ikke medføre en dårligere tjeneste, og vi forutsetter at alle kostnader ved den sivile rettspleie på grunnplanet dekkes fullt ut. I motsatt fall frykter vi for at det vil være de politimessige gjøremålene som blir skadelidende. Det kan vi ikke akseptere.

Denne saken synliggjør også at en del av de ressurser som går til politiet blir brukt innenfor den sivile rettspleie. Det er med andre ord ikke slik at hele bevilgningen til politiet går til kriminalitetsforebyggende arbeid.

Med vennlig hilsen

Arne Johannessen forbundsleder
Terje Tømmerås forbundssekretær	Egil Haaland organisasjonssjef