NAVO krever omkamp på våre medlemmers grunnleggende sosiale rettigheter knyttet til en felles landsomfattende tariffavtale, sier forhandlingsleder i UHO-NAVO Bente G. H. Slaatten.

- NAVO ønsker på sikt at viktige bestemmelser som bl.a. pensjon og yrkesskadeforsikring skal overlates til forhandlinger mellom lokale parter. En slik utvikling fører til en pulverisering av våre medlemmers etablerte rettigheter. Det var derfor ikke mulig å forhandle videre, sier Slaatten.

På grunn av NAVOs ultimatum om endringer knyttet til overenskomstens sosiale sikkerhetsnett, ble lønnstilleggene ikke tema før bruddet var et faktum. Ultimatumet dreide seg om vesentlige strukturendringer knyttet til det sosiale sikkerhetsnettet i overenskomsten.

- NAVO håndterer forhandlingene og utfordringene spesialisthelsetjenesten står overfor på en slett måte. Der helseforetakene har behov for kvalitet og kompetanse, ønsker NAVO kun å fokusere på effektivitet og foretakenes økonomi. Jeg vil advare mot NAVOs modell for lønnsdannelse ved det enkelte sykehus, en modell som neglisjerer sykehusenes absolutte krav til faglig forsvarlighet, kontinuerlig oppdatering av kompetanse og hensynet til pasienten, sier Slaatten.

- Før forhandlingene var i gang skrev NAVO brev til de 9000 mest erfarne spesialsykepleierne om at de ikke arbeider fleksibelt og effektivt nok, og truet med å sette dem ned i lønn. Dette er dårlig arbeidsgiverpolitikk, sier Slaatten.

Paradoksenes høyborg
NAVOs håndtering av forhandlingene med UHO har vært full av paradokser. Eksempelvis har UHO akseptert NAVOs forslag til overenskomst for UHO-medlemmer ansatt ved blant annet Studentorganisasjonen i Oslo, NSB og Betanien Hospital. NAVO nekter imidlertid å signere protokoll for disse tariffområdene så lenge det ikke er enighet om helseforetakene.

- Dette gir ingen mening. Alle, til og med NAVO, er enige om at dette er separate beslutningsområder, men NAVO synes å bestride Stortingets og Helsedepartementets avgjørelse om at helseforetakene skal ses på som ett separat tariffområde. I praksis forlanger NAVO at overenskomsten for Vinmonopolet og Sirdalsruta skal avgjøre hvordan overenskomsten skal se ut for 100.000 ansatte ved sykehusene, sier Slaatten.

Fraskriver seg ansvar
- Stabilitet og forutsigbarhet bør være helseforetakenes største behov i forhold til avtaleverket. NAVO håndterer dette ved å kaste hele kortstokken opp i luften, for så å forsøke og diktere hvordan kabalen skal se ut når kortene lander. Ingen vinner på at NAVO fraskriver seg ansvar for en sentral håndtering av kompliserte elementer som pensjon, yrkesskadeforsikring og gruppelivsforsikring, mener Slaatten.

Likelønnskravet
UHO krever at kvinnedominerte utdanningsgrupper får en høyere lønnsvekst. Det er for kvinner med inntil 4 års høyere utdanning lønnsgapet er størst, med i snitt 80,4 prosent av menns lønn på samme utdanningsnivå.

- Likelønnsutviklingen har stått stille de siste årene, og sykepleierne, fysioterapeutene, pedagogene, ergoterapeutene, jordmødrene og andre grupper UHO forhandler for ved helseforetakene ligger lønnsmessig veldig lavt sammenliknet med mannsdominerte grupper med utdanning på samme nivå. Dette er verdsettingsdiskriminering, sier Slaatten.

heading 2

heading 3

heading 4

heading 5

heading 6

Liste:

• test
• test
• test
  

1. test
2. test
3. test