- Vi vil ha en inntektspolitikk som bidrar til en god økonomisk utvikling. Derfor må det både legges vekt på behovene til industrien og for å sikre kompetanse og kvalitet i offentlig sektor, sier UHO-leder Anders Folkestad.

Også UHOs medlemmer har hatt en reallønnsvekst, men fortsatt strever utdanningsgruppene med lav lønn. Dette er blant annet et resultat av store etterslep fra –90-tallet og en sammenpresset lønnsstruktur for grupper i offentlig sektor. For eksempel var den gjennomsnittlige lønnsforskjellen mellom ansatte i kommunesektoren og industrien med inntil fire års høyere utdanning 114.000 kroner i 2003.

- Dette viser at det er behov for en lønnsmessig snuoperasjon for utdanningsgruppene. I den sammenheng må vi se lenger enn enn tariff 2005; dette handler om å bryte tradisjoner og etablerte strukturer. Men det er uansett uaktuelt med et null-oppgjør for oss i år, slik enkelte på arbeidsgiversiden har tatt til orde for, sier Folkestad.

UHO avviser krav og tiltak som vil endre maktbalansen i arbeidsmarkedet.

- Det skal være likeverd mellom partene og lønns- og forhandlingssystemene skal ivareta dette. Arbeidslivets lover for øvrig må støtte opp om den samme balansen, påpeker Folkestad.

Han oppsummerer de viktigste punktene foran oppgjøret:

• De siste fem årene har funksjonærene i industrien hatt en høyere årlig lønnsvekst enn arbeiderne. Derfor vil UHO at funksjonærlønningene telles med når det forhandles om ramme og profil i øvrige oppgjør.
• Forpliktende likelønnstiltak må til for å motvirke verdsettingsdiskrimineringen av store kvinnedominerte grupper i offentlig sektor.
• Lønnsgapet mellom utdanningsgruppene i offentlig sektor og sammenlignbare grupper i privat sektor må minskes.
• Bruttoordningene i offentlige tjenestepensjoner og AFP skal bestå.