Forbundskontoret har fått flere henvendelser om hvordan man skal forholde seg til brudd på 11-timeren ved rettsoppmøter. Forbundsstyret hadde saken oppe under "eventuelt" på møtet den 16. og 17.10.07, og det ble besluttet å sende ut et skriv til lokallagene for om mulig å komme med noen avklaringer.

Det er ingen særskilt formelle regler som regulerer politiets plikt til å møte som vitner i hovedforhandlinger i straffesaker. Plikten følger av Str.pl. § 108, "Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er bestemt ved lov". Altså er vår vitneplikt hjemlet i samme lovverk som gjelder for den alminnelige borger.

Det er ingen tvil om at å møte som vitne i retten, er en del av de ordinære arbeidsoppgavene til en polititjenestemann.

Derfor vil det å møte som vitne i retten, i utgangspunktet være en arbeidsoppgave som skal utføres innenfor rammene av ATB. Men et brudd på 11/8 timeren grunnet rettsoppmøte, kan neppe hjemles i de avtalte unntakene om "at arbeidet er nødvendig for å dekke oppgaver som er ment ivaretatt etter den ordinære tjenestelisten", eller "ikke mulig å skaffe annet mannskap", eller "verne liv, helse eller vesentlige samfunnsverdier", osv. Brudd på 11-timeren grunnet rettsoppmøte, vil altså med stor grad av sannsynlighet ikke kunne hjemles i noen av de avtalte unntakene, og dermed være ulovlig i henhold til ATB.

Så vi er her undergitt to sett av regelverk: Norsk Straffeprosesslov, og ATB som bygger på Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er Straffeprosesslovens bestemmelser som har prioritet før ATB.

Ideelt sett bør man planlegge forholdet mellom ordinær tjeneste og rettsoppmøter på en måte som gjør at vi ikke kommer i konflikt med ATBs bestemmelser om sammenhengende hvile. Man er da avhengig av at påtalemyndigheten tar kontakt med nærmeste foresatte til politivitnene i forbindelse med berammelsen for å avklare om aktuelle tidspunkt for rettsoppmøtet kolliderer med ATB (kollisjon med Ferielovens bestemmelser bør også forebygges), og etter det fastsette endelig tidsplan for rettsoppmøtene.

Det vil i mange tilfeller kreve en form for lokal instruks eller rutiner som regulerer dette, og det kan også være nyttig å koble inn domstolene i et slikt opplegg. En slik planlegging kan forhindre store økonomiske utgifter fordi overtid ikke blir nødvendig, det vil forhindre frustrasjon hos ledelse og ansatte, samt sørge for opplagte og uthvilte tjenestemenn med de beste forutsetninger for å gjøre en god jobb i retten.

Dersom man likevel kommer i den situasjon at rettsoppmøtet er berammet, og det kolliderer med hviletidsbestemmelsene, har altså ikke ATB noen bestemmelse som hjemler unntak fra dette. Man kan heller ikke forskyve arbeidstiden etter § 7,1a, "etter avtale", fordi rettsoppmøter for politifolk normalt vil være ordinære forhold, ikke "ekstraordinære forhold".

I medhold av str.pl. § 109, jfr. § 112, kan alle be om fritak fra oppmøte på grunna av "uforholdsmessige ulemper": "Vitne som antar at det har gyldig forfallsgrunn, skal uten ugrunnet opphold meddele dette til retten."

Hvorvidt brudd på ATB er "gyldig forfallsgrunn", tilligger det domstolene å vurdere. Den praktiske måten å gjøre dette på, vil antagelig være å rette henvendelsen til påtalemyndigheten, da det regelmessig er aktoratet som påberoper politiet som vitner. Så bør en evt. kommunikasjon med domstolene foregå via påtalemyndigheten.

Det vil være slik at rettens beslutning vil måtte respekteres, uavhengig av utfall. Som kjent vil vitner som uteblir uten lovlig forfall kunne pågripes og hentes av politiet. Dette vil også gjelde for politivitner, selv om det vil være særdeles lite praktisk. Det er imidlertid flere eksempler på at polititjenestemenn har fått rettergangsbot fordi man har unnlatt å møte i retten etter innkalling grunnet forglemmelse eller forveksling av tidspunkt.

Dersom noe av det overstående ikke har medført at man unngår kollisjon med ATBs bestemmelser om sammenhengende hvile, må arbeidsgiver ta politivitnet ut av tjeneste i tilstrekkelig grad til at hviletidsbestemmelsene overholdes.

Arne Johannessen	FRank Haga
Forbundsleder	Forbundssekretær