I løpet av 2002 skal store deler av politi 2000 gjennomføres og en rekke nye politidistrikt skal skapes. Det er Politimesterne i det enkelte politidistrikt/særorgan som har hovedansvar for gjennomføringen av politireformen med PF sine lokallag som aktive medspiller. Forbundskontoret skal være en konstruktiv støttespiller for lokallagene.

Det viktige for PF i reformarbeidet blir:

• Ivareta interessene til det enkelte medlem som blir berørt av reformen
• Bruke reformen til å nå politiske mål for PF

Det er viktig å understreke at Politi 2000 ikke bare handler om å slå sammen politidistrikt, nye dataløsninger eller andre strukturelle endringer. Både stortingsmeldingen Politi 2000 og ikke minst justiskomiteens innstilling inneholder elementer som på sikt er viktigere for nå reformens mål enn de strukturelle tiltakene, for eksempel:

• Utvikling av politirollen

• Utvikling av lederrollen
• Kompetanseutvikling
• Nye karriereveier
• Organisasjonskultur

Det handler i stor grad om at for å lykkes må det en adferdsendring til, og det tar lengre tid og er mye vanskeligere enn å slå sammen politidistrikt.

Det er på sin plass å minne om hva nåværende Justisminister Odd Einar Dørum sa under Stortingets behandling av politireformen:
Jeg tror ikke at det er denne sammenslåingen av enheter som bringer politifolk ut i gaten. Skal man ha politifolk ut i gaten i hundretall, er man nødt til å skape troverdige karriereveier, med status, lønn og karriere som gjør at fotsoldaten og frontsoldaten, enten det er menn eller kvinner, føler at dette er de tiltrukket av. I den byen vi er i nå, står politifolk i ordenstjenesten i gjennomsnittlig fem år, og da drar de enten hjem eller flytter inn på et kontor. Og hadde de stått i to år til, hadde man beholdt kompetanse.

Det betyr at omorganiseringsarbeidet ikke er avsluttet når man har fått etablert nye distrikt med felles operasjonssentraler og felles dataløsninger. OU-arbeidet vil måtte pågå i lang tid framover. Det er viktig at lokallagene og lokallagsstyrene har et mye lengre perspektiv på omstillingsarbeide enn nulltidspunkt og år 2002.

Det er også viktig at lokallagene knytter sitt arbeid med omorganiseringen opp mot PF sine mål og vedtatt politikk fra PF sine organer.

I Stortingsmeldingen og i Justiskomiteens innstilling er det gode føringer som understøtter PF sin politikk når det gjelder utvikling av politi og lensmannsetaten. I tillegg inneholder rammer og retningslinjer føringer som PF mener er viktig å ha med seg i de lokale prosessene.

PF sine politiske mål
Politi 2000 skal gjennomføres via en lokal prosess ut fra lokale forhold og behov innenfor de rammer som Stortinget har gitt. For PF sine tillitsvalgte blir det viktig å være klar over at i tillegg til å gjennomføre en reform som Stortinget har vedtatt, handler også politireformen og gjennomføringen av den om å nå politiske mål som Landsmøte i Harstad vedtok for PF. De viktigste politiske sakene for PF i landsmøteperioden er:

• Lønn
• Politirollen
• Organisering og ledelse av politiet
• Særaldergrenser

Det er en klar sammenheng mellom disse politiske prioriteringene. Vår lønnspolitikk bygger i stor grad på lønn i forhold til rollen PF ønsker politiet skal ha i samfunnet. Det er også slik at våre mål for hvordan politiet skal ledes og organiseres bygger på vårt syn på politirollen. Det er dermed klare sammenhenger mellom våre mål på disse tre områdene.

Lokallagene må derfor ha med seg landsmøtevedtakene og ikke minst begrunnelsen for vedtakene inn i de lokale prosessene. I tillegg har Landsstyret konkretisert PF sine mål med reformen, vedtak som også gir føringer for våre lokallag.

På Landsstyremøte i Mars 2001 ble følgende mål for Politi 2000 vedtatt:

1. Redegjørelsen og debatten tas til etterretning.
2. Landsstyret ser bruk av personal- og lønnspolitiske virkemidler som en forutsetning for å endre organisasjonens adferdssystemer.  Dette som avgjørende for at gevinstene med reformen skal kunne realiseres.
3. Landsstyret fastsetter følgende hoved- og delmål for PF`s framtidige behandling av Stortingsmelding nr 22.

Hovedmål

• en ny og bedre etat med fokus på en bedre ressursutnyttelse, koordinering av polititjenesten og en bedre service overfor publikum
• økt kompetanse til de ansatte i etaten, inkludert utvikling av politifaget og ledelse.
• nærpolitimodellen
• utvikling av en bedre lønns, arbeids- og personalpolitikk

 

Delmål

• utarbeide omstillingsavtale til beste for våre medlemmer.
• enhetlig organisering av påtale
• to nivå ledelsesprinsipp
• lønnspolitikk
• felles særaldersgrense på maximum 60 år for politiutdannet personell
• felles stillingskoder for politiutdannet personell
• fristilling av politimesterne og åpen utlysning av de framtidige politimesterstillingene
• størrelsen på politidistriktene og lokalisering av politidistriktsledelsen.
• kvalitetssikre de personellmessige omdisponeringer av årsverk.
• samsvar mellom politireformen og domstolsmeldingen.
• avklaring av den sivile rettspleien på grunnplanet
• sørge for at arbeidet med ny bemanningsplan iverksettes

 

4. Landsstyret går inn for en reduksjon av antall politidistrikter, og ser det som viktig at politidistriktene harmoniseres i størst mulig grad. Politidistriktene bør være av en slik størrelse at de har den nødvendig bærekraft til å inneha faglig bredde og dybde i kompetansen, ressursmessig handlefrihet og bedre mulighet for varierte, fleksible og lokalt tilpassede tjenesteløsninger og samarbeidsordninger.

5. Landsstyret anbefaler politidistriktsinndelingen med driftsenhetsstrukturen og lokalisering av politidistriktsledelsen som foreslått i den reviderte saksutredningen til forbundsstyret. Samlet forslag til politidistriktsinndeling med lokalisering av politidistriktsledelsen blir lagt ved protokollen.

Politirollen
Landsmøtet i Harstad vedtok at Politirolleutvalgets 10 prinsipper for hvilket politi vi skal ha skulle være retningsgivende for PF sitt syn på politirollen. Landsmøtet vedtok at følgende tre punkter skulle være særskilte satsningsområder for PF i landsmøteperioden:

• Bevare og utvikle enhetspolitiet.
• Styrke integreringen i lokalsamfunn
• Styrke politiet som hovedansvarlig etat for forebyggende virksomhet i relasjon til å skape trygghet, lov og orden.

 

Justiskomiteen sa i sin innstilling til Stortingsmeldingen Politi 2000 følgende:
Komiteen er opptatt av å videreutvikle nærpolitimodellen som en del av denne omorganiseringen. Når en sentraliserer administrasjonen er det viktig å ta ut ressurser for å styrke det operative nærpolitiet.

Komiteen er opptatt av at en ved denne store politireformen virkelig satser på å utvikle det forebyggende arbeidet. Både organisatorisk og metodemessig må det forebyggende arbeidet stå i fokus, særlig må en ha fokus på det tverrfaglige samarbeidet mellom etatene.

Det er stor samstemmighet mellom de vedtak som landsmøtet i Harstad gjorde og de føringer som Justiskomiteen har gitt i forhold til utvikling av politirollen.

For PF betyr enhetspolitiet at alle politioppgaver er samlet innenfor en og samme organisasjon, i motsetning til en politiordning som bygger på spesialpoliti av ulike slag.  Tanken om enhetspolitiet må være hovedelementet i forbindelse med reformarbeidet. Vi må forhindre sektortenking og få en organisasjon som lettere kan foreta en avveining og prioritering av oppgaver.

PF mener at en forutsetning for å lykkes i å utvikle en nærpolitimodell er at politi og lensmannsetaten er integrert i et lokalsamfunn. En slik integrering er viktig for å få til et samspill mellom politi og publikum, og er like viktig i storbyen som på landsbygda.

Utfordringen blir å få til en fleksibilitet mellom en slik nærpolitimodell og ønsket om at ressurser og kompetanse må benyttes der behovet til enhver tid er størst.

Som landsmøtet vedtok skal PF arbeide for at forebygging skal være politiets hovedstrategi. Forebygging bør derfor ikke være knyttet til egne avdelinger eller personer, men forebygging skal være i fokus i alt det politiet gjør. Forebyggendekjeden bør være det man har fokus på. Forebyggendekjeden betyr at man ser sammenhengen mellom at synliggjøring av politiet, økt oppdagelsesrisiko, avdekking, etterforsking og oppklaring av straffbare handlinger i sum bidrar til større trygghet, lov og orden.

Ledelse og organisering
PF ønsker et desentralisert politi som er integrert i lokalsamfunnet. Landsmøtet i Harstad stadfestet også at kvaliteten på det produktet etaten selger skapes og kvalitetssikres i kontakten mellom publikum og politi. Det betyr at kvaliteten og effekten av de tjenester politi og lensmannsetaten gir er avhengig av de kunnskaper, erfaringer og holdninger den enkelte har.

Etablering av operasjonssentraler i større distrikt er ikke det samme som en sentralisering av ledelse. PF sin politikk er å flytte ledelse ut dit oppgaven løses og tjenesten ytes. Politi 2000 forutsetter at den som har kontakten direkte med publikum også må ta avgjørelser selv i langt større grad enn i dag. Det gjelder både politimannen/kvinnen som møter publikum i gata og den sivilt tilsatte som møter publikum inne på et lensmannskontor eller på en politivakt. I tillegg forutsetter også Politi 2000 en styrking av ledelsen der oppgavene skjer. Det betyr at ledelse i større grad må utøves der oppgavene og utfordringene er. Det er en utvikling som PF støtter og som må være en rettesnor også i de lokale prosessene.

Politi 2000 betyr at det må utvikles nye tanker for en lederrolle i politi og lensmannsetaten. Forbundsstyret vil i samarbeid med PF sitt lederutvalg ligge i forkant i utviklingen av en ny lederrolle for etaten. Det vil bli igangsatt et arbeid for å utvikle PF sitt syn på en ny lederrolle i politi og lensmannsetaten.

Et klart mål for PF i forbindelse med gjennomføringen av Politi 2000 er at det ikke skal etableres flere ledernivå, men at dagens prinsipp om to ledernivå skal videreføres. Viser til Landsstyrets vedtak som er gjengitt ovenfor.
Forbundsstyret vedtok på sitt møte i august 2001 følgende:

1. Redegjørelsen og debatten tas til etterretning.

2. I den fremtidige organiseringen av politidistriktene må det vektlegges at politiet skal finnes på minst like mange steder som i dag.

3. Det er viktig med en organisering som sikrer at politi- og lensmannsetaten er etablert med tjenestesteder som i hovedsak samsvarer med kommunegrensene, med gode samarbeidsordninger og god ansvarsfordeling mellom tjenestestedene.

4. Det er viktig å bygge ut nærpolitiet med flere organiserte treffpunkt mellom publikum og politi.

5. Tidligere vedtak om to - nivå ledelsesprinsipp i politidistriktene står fast. Dette betyr at lokale ordninger, som eksempelvis innføring av "overlensmenn", visepolitimestere uten portefølje og lignende, er i strid med prinsippet. 

En utfordring i mange politidistrikt blir at ledergruppen blir svært stor fordi det er mange driftsenheter. Løsningen på det er altså ikke å innføre et system med "overlensmenn", fordi man da innfører et nytt nivå. En måte å løse dette på er å etablerer en "liten ledergruppe", som får en tettere og oftere rådgivingsfunksjon overfor Politimesteren. Hvis en slik løsning velges er det viktig at de lokale prosessene avklarer følgende:

• Rollefordeling mellom "stor og liten ledergruppe"
• Kriterier for hvem som skal være med i den "lille gruppen"

Justiskomiteen sa i sin innstilling til stortingsmelding Politi 2000:
Komiteen støtter forutsetningen for reformen om at politiet skal finnes på minst like mange steder som i dag.

Komiteen vil særlig advare mot oppbygging av nye standardiserte og byråkratiske organisasjonsmodeller i distrikter med svært ulike behov.

Komiteen forutsetter at det ikke bygges nye nivåer eller etableres nye ressurskrevende staber. Komiteen mener politidistriktenes administrative enhet i større grad skal avlaste de operative enhetene.

Kompetanse
I stortingsmelding Politi 2000 slås det fast:
I likhet med andre virksomheter innen privat og offentlig sektor vil politi- og lensmannsetaten i økende grad bli en kunnskapsbasert virksomhet. Det vil si at kvaliteten på de tjenester som utføres i stigende grad vil være knyttet til den kompetanse som hver enkelt medarbeider har.

Justiskomiteen sa i sin innstilling:
Komiteen understreker behovet for å vektlegge realkompetanse i tillegg til formalkompetanse, samt utfordringen som ligger i å finne måter å formalisere denne. Videre er det i et stadig mer komplekst samfunn i rask forandring viktig med utvikling og etterutdanning. I tillegg til Politihøyskolen, bør norsk politi også kunne knyttes opp mot eksterne utdanningsinstitusjoner som kan sikre kontinuerlig oppbygging av kompetanse.

PF er enig i den beskrivelsen som her blir gitt av kompetansens betydning.

Det er lagt inn som en forutsetning i Politi 2000 at de nye politidistriktene skal være mer "selvhjulpen" når det gjelder kompetanse enn de gamle distriktene. Politidistriktene og de lokale prosjektene sin hovedutfordring blir å utvikle den generelle kompetansen  og også bygge opp spesialkompetanse der det er nødvendig.

PF mener også at kompetanseutvikling er viktig i forhold til rekruttering og for å beholde motiverte medarbeidere.

Et vesentlig spørsmål i forbindelse med gjennomføringen av Politi 2000 blir hvor  kompetansen skal sitte og hvordan skal kompetansen best mulig bli tilgjengelig for hele det nye politidistriktet.

PF er av den oppfatning at kompetansen i størst mulig grad skal sitte i det leddet som fronter publikum. Det skal ikke være nødvendig å bygge opp store og statiske organisasjonsledd for å bygge opp kompetanse. En av de viktigste lederutfordringene blir å bygge opp fagmiljøer på tvers av driftsenhetsgrenser, og kunne nyttiggjøre seg kompetansen i hele distriktet. Muligheten for å utvikle spesialkompetanse også på mindre tjenestested kan være et viktig bidrag for å rekruttere medarbeidere. Et viktig element for PF, også i forbindelse med omorganiseringen, blir å koble kompetanse og lønn.

Lønn
Lønn er PF sin viktigste sak i denne landsmøteperioden.

Det er viktig at lønn også er et tema i de lokale prosessene i forbindelse med gjennomføringen av Politi 2000. Det er viktig at lokallagene ser mulighetene som Hovedtariffavtalen gir i forbindelse reformarbeidet.

I stortingsmeldingen Politi 2000 står det følgende:
I personalpolitisk sammenheng er lønn erfaringsmessig vært hovedvirkemidlet for så vel rekruttering som for å videreutvikle og beholde ansatte i organisasjonen.

Justiskomiteen sier i sin innstilling:
Komiteen ønsker at karriereveiene og lønnssystemene innen politiet for framtiden i større grad blir knyttet opp mot operativ tjeneste, fremfor administrasjon. Publikumsrettet arbeid må oppgraderes slik at det blir mer attraktivt å utføre uniformert tjeneste.

Komiteen understreker at personal og lønnspolitiske virkemidler kan og bør brukes til å endre en organisasjons adferd og ledelsessystemer.

Dette er utsagn som støtter PF sitt syn om at lønn som virkemiddel er viktig for å lykkes med å skape endringer. Lokallagene må være bevisst når det gjelder å fremme krav i forhold til Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4 i forbindelse med Politi 2000. Det må skapes en forståelse av at uten bruk av lønnspolitiske virkemidler blir det ingen endring. Når nye funksjoner og stillinger skal lyses ut må Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.8 brukes aktivt.

Erfaringsbase
Lokallagene får et stort ansvar i forbindelse med gjennomføringen av Politi 2000. Mange vil stå overfor problemstillinger som kan synes vanskelig. Det kan da være en fordel å dra veksler på hverandres erfaringer og lære av hverandres suksesser og eventuelle negative erfaringer.

Forbundskontoret ønsker å bidra til å bygge opp en erfaringsbase der lokallagslederne kan hente og gi av sin egen og andres erfaringer.  For å få dette til er det nødvendig at lokallagene har dialog med forbundskontoret om erfaringer og problemstillinger under prosessen.

I en slik erfaringsbase er det ikke minst viktig å få inn bruken av omstillingsavtalen.  Hvordan omstillingsavtalen brukes og fortolkes i de enkelte politidistrikt blir viktig å samle for at vi skal lære av hverandre.

Dette dokumentet er ment som en hjelp til lokallagene og er ikke en fasit på omstillingsarbeid.  Det er også ment at dokumentet kan utvikles etter hvert som lokallagene får erfaring i forhold til de lokale prosessene.

Lykke til videre med arbeidet.



Med hilsen

Arne Johannessen	Terje Tømmerås
Forbundsleder	Forbundssekretær