Nedenfor finner du hele innlegget:

Blant politifolkene i Oslo snakkes det nå om masseoppsigelser dersom lønnen ikke går kraftig opp denne våren. Jeg skjønner dem godt.

Jeg har flere gamle skolekamerater som valgte å bli politi. Det var ikke lønnen som var grunnen til at de søkte politihøyskolen. Det var snarere idealisme. Nå er de så vidt i gang med politikarrieren. Men i dag, etter et par år i bransjen, vet ikke gutta om de gidder mer. Det skjønner jeg veldig godt.

30 000 på ti år
Disse folkene står på, dag, kveld, natt og helg, for at vi som bor i Oslo skal føle oss trygge. Men flere og flere av dem innser at det kanskje ikke er verdt strevet. Det får også potensielle politifolk med seg. I avisen kan vi lese at antall søkere til politihøyskolen er på vei nedover, men nyhetene om voldtekter, voldtektsforsøk, overfall og ran kommer like ofte som før. For det idealistiske glansbildet sprekker. 280 000 kroner i begynnerlønn er ikke bra. Riktignok er ikke politiet alene om å ha en slik oppstartslønn i staten. Det som imidlertid gjør politifolkene grundig lei, er at utsiktene for en respektabel lønnskurve ikke er tilstede. Etter hele ti år i samme stilling har man kanskje hatt en lønnsstigning på 30 000 kroner. Det er ikke veldig mye. Slik tenker også Marta Elise Langeland i Bergen. I Bergens Tidende kunne vi nylig lese at hun vurderer å slutte i politiet. Hun har seks års utdanning, men altså bare 280 000 kroner i årslønn. Nå vet hun ikke om hun har råd til å fortsette - til tross for at hun trives godt. Det samme gjelder for politiet som jobber og bor i en dyr by som Oslo. I mange andre sektorer - spesielt i det private, men også i andre statlige foretak - er det muligheter for kraftige lønnshopp dersom man gjør seg fortjent til det.

Sier de opp?
Et slikt forhandlingsgrunnlag finnes ikke i politiet. Det ser ut til å være særdeles lite rom for å belønne godt politihåndverk. Det burde imidlertid være konkurranse om de beste politifolkene. For på den andre siden lokker private firmaer med flere hundre tusen kroner mer i lønn. Kan man skilte med litt spesialkompetanse fra politiet, blir man ettertraktet utenfor etaten. Og da blir valget rimelig enkelt etter hvert: De flinke politifolkene rømmer til bedre lønn i det private. Akkurat sånn tenker også en annen politibekjent av meg. Forleden sa han: - Skjer det ikke noe drastisk i dette oppgjøret, så sier jeg opp. Helt seriøst.
Og han er ikke den eneste, skal vi tro politiet. I politimiljøet i Oslo snakkes det nå om masseoppsigelser. Svært mange vurderer å slutte dersom det ikke blir et skikkelig lønnsoppgjør i år. Jeg vil riktignok se at det skjer, før jeg tror på disse truslene. Men det kan uansett se ut til at idealismen og arbeidsmoralen er i ferd med å få seg et lite skudd for baugen. Problemet med det, er at det til syvende og sist går ut over én gruppe i denne byen: Vi som bor her.