– Bonussystemer bygger på en myte som er blitt mer og mer etablert i arbeidslivet, nemlig at gulrot og pisk er oppskriften på god arbeidsmoral, høyere effektivitet og økt produktivitet. Men all forskning viser det motsatte, sier Gundersen til Dagbladet.

Han mener bonuser og prestasjonslønn kan være hensiktsmessig i enkle arbeidssituasjoner, for eksempel som å stå ved samlebånd. Men forskningen viser ingen forbedring av kvaliteten og produktiviteten i komplekse arbeidssituasjoner.

– Arbeidslivet blir mer og mer teambasert. Og hvis du ikke belønner grupper eller organisasjonen som helhet, får du konkurranse der du trenger samarbeid. Jeg har sett hele kulturer i virksomheter bli ekstremt pengeopptatt som følge av bonussystemer og prestasjonslønn. I stedet for å fokusere på det de skal gjøre, er alle opptatt av hva de får for alt de foretar seg. Det går utover organisasjons- og kulturbyggingen i bedriften. Bedrifter lever lenger og bedre dersom medarbeiderne styres av indre motivasjonskrefter framfor penger, sier arbeidslivseksperten til Dagbladet.

Seniorforsker ved Sintef, Hans Tovatn, mener også det er vanskelig å lage et bonussystem som er hensiktsmessig.
– Ledelsen får lett en annen oppførsel enn de håpet på. Folk er utrolig flinke til å lese, tolke og tilpasse seg ulike systemer - og finner "hull" sjefene ikke har tenkt på. Gir du medarbeiderne belønning for antall feil de finner i et dataprogram, vil de selv lage feil, som, de i neste omgang "oppdager". Og får ansatte lønn etter hvor mange sider de klarer å skrive, vil de finne fram til metoder for å skrive mest mulig uten innhold, mener Torvatn. Han synes bonus sjelden bør brukes som eneste belønningsordning, men heller som tillegg til vanlig lønn.